… for elevenes skyld, og for lærernes!
Den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring er læreren. For at elevene skal oppnå faglig og sosial utvikling er vi nødt til å satse på læreren som fagperson, pedagog og leder. Heldigvis har vi i Norge svært mange lærere som oppfyller flere eller alle disse kriteriene.
Hva er så en god lærer? Her finnes det ikke noe fasitsvar, men lærerens fagkunnskap, evne til å formidle, lede klassen, og å skape relasjoner til elevene, trekkes gjennom forskning frem som det viktigste.
Lærerne har blant annet her i Hamar vært igjennom omfattende skolering i vurdering for læring, det vil si hvordan gi riktige tilbakemeldinger for å hjelpe elevene i det videre arbeidet med å nå målene sine. Dette er viktig. Det hjelper ikke at læreren har fagkunnskap så lenge han eller hun ikke kan hjelpe elevene videre fra det nivået de er på, gjennom konstruktive tilbakemeldinger. Venstre støtter derfor det systematiske arbeidet og bevisstgjøringen omkring vurdering som har vært gjort de siste årene.
Imidlertid hjelper det heller ikke at lærerne er gode til å lære bort og til å vurdere, hvis de ikke har gode dybdekunnskaper i fagene de underviser i. Da ender vi opp med en skole som bare roter i overflaten. Nordlandsforskning konkluderte i høst blant annet med at den norske skolen har liten kultur for dybdekunnskap hos lærerne, særlig i grunnskolen. Venstre går inn for at lærere som underviser på ungdomstrinnet skal ha minst 60 studiepoeng (grunnfag/årsenhet) i faget de underviser i.
Venstre arbeider også for en mer offensiv satsing på videreutdanning av lærerne. Mange lærere, adjunkter og lektorer brenner for fagene sine, og ønsker enda mer fagkunnskap, men klarer ikke å få hverdagen til å gå opp med full jobb og studier i tillegg. Skal det stilles krav om faglig etterutdanning, må derfor lærerne gis tid og anledning til å ta gå løs på studier.
For at elevene skal få glede av lærere som har tid til dem, både faglig og som voksenpersoner som bryr seg om dem som mennesker ellers, vil vi at skolemyndighetene igangsetter en full gjennomgang av hva lærerne bruker tiden sin på. Vi er bekymret over at mange lærere rapporterer om at de bruker mye av tiden sin på oppgaver som ikke direkte har med elevene å gjøre. Vi vil også at skoleledelsen i kommuner, fylkeskommuner og hver enkelt skole er kritiske til hva slags aktiviteter skoletiden brukes til.
I 2020 vil det mangle om lag 11.000 allmennlærere i grunnskolen (Utdanningsforbundet, 3.7.2012). Venstre ønsker derfor flere tiltak for å sørge for at elevene har en lærer i klasserommet. Ett av dem er å opprette flere studieplasser gjennom praktisk-pedagogisk utdanning, for studenter og fagutdannede personer som allerede har fagkompetanse innenfor ett eller flere fag. For eksempel vil vi på denne måten kunne rekruttere (sivil-) økonomer og (sivil-) ingeniører med ettertraktet realfagskompetanse til skolen. Venstre ønsker også å gjøre den fireårige allmennlærerutdanningen til et femårig masterstudium for å sikre at studentene får større faglig tyngde og mer tid til praksis. Det finnes allerede flere slike femårige løp ved universitetene våre. Parallelt med den økte satsingen på utdanning av nye lærere, ønsker vi å satse på målrettede seniortiltak for eldre lærere, gjerne ut over dagens avtaler med nedsatt arbeidstid. Svært mye kompetanse forsvinner fra skolene fordi de eldste lærerne ikke får lov til å jobbe så lenge som de ønsker og kan.
Stem Venstre ved høstens valg, dersom du ønsker økt innflytelse for et parti som spiller på lag med elever, lærere og foreldre for en skole for kunnskap, kreativitet og like muligheter!