Innlegget var som følger:
Habilitet og maktarroganse
Garasjesaken for beboerne på Veierland har mange interessante sider. En av dem er at det borgerlige flertallet på Nøtterøy faktisk finner det formålstjenlig å diktere et privat samleie. En annen er det samme flertallets håndtering av spørsmål om habilitet for et av Høyers medlemmer. I dette innlegget lar vi diktaten til det private sameiet ligge (se egen sak), og konsentrerer oss om habilitetsspørsmålet.
Formannskapsmedlem Bente Jørgensens (Høyre) bor på Veierland og er eier av en av de garasjene som flertallet nå vil skal forbeholdes dem som eier en bolig, uavhengig av om de er fastboende eller ikke. Etter dagens regler tildeles dette knapphetsgodet fastboende etter ventelisteprinsippet. Slik har det har vært siden 1974. Derved kan hun, dersom vedtektene endres slik flertallet vil, plusse en pen sum på verdien av sin eiendom. Eller for å si det med kommunestyrerepresentant Geir Prytz (Høyre) fra Veierland: «En eiendom (…) med en honningkrukke som garasje og bryggeplass, vil være mer attraktiv for en potensiell tilflyttere enn en eiendom hvor du står som nr. 11 i garasjekøen.» (Leserinnlegg, Tønsbergs Blad 04.02.13).
Spørsmål om offentlige ansattes og politikeres habilitet (gildhet) er hjemlet i Forvaltningslovens paragraf 6 der det bl.a. heter: «En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak.
a) når han selv er part i saken; og videre i 2. ledd: Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»
Dette burde ha fått noen varsellamper til lyse for representanten Jørgensen da saken kom opp i formannskapet. Hun burde ha opplyst om at hun var garasjeeier og erklært seg inhabil, eller i det minste bedt om å få sin habilitet vurdert. Men det gjorde hun altså ikke. Når opposisjonen heller ikke gjorde det, var det fordi vi ikke visste at hun hadde private interesser i saken, og det er altså slik at ansvaret for å reise spørsmålet ligger hos den det gjelder.
I et innlegg i Tønsbergs Blad 29. januar argumenterer varaordfører Bjørn Kåre Sevik (Frp) og nestleder i Hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk, Bjørnar Daae (Høyre) for Jørgensens habilitet ved å vise til et møte i formannskapet den 13. juni i fjor. Det er riktig at opposisjonen ikke hadde innvendinger mot hennes habilitet da hun her ba om å få dette vurdert. Men da gjaldt saken driftsforbedrende tiltak på bred front i forhold til budsjettet, der avgiftsøkning på parkeringsplasser i Tenvik var ett tema.
Og det er jo, med respekt å melde, noe ganske annet enn å ha særinteresser i at vedtektene for tildeling av garasjer for veiledningene endres. Det er jo ikke slik at om man er blitt erklært habil i en sak, så er man klarert en gang for alle.
Det bør Sevik og Daae også forstå. Og det gjør de nok. For hvorfor stemte de som de gjorde da opposisjonen foreslo ny behandling i formannskapet av spørsmålet om vedtektsendring? (Formannskapet 16.01.13). Til å behandle denne anmodningen ble Jørgensen erklært inhabil, enstemmig!
Dersom innlegget deres er et forsøk på å tåkelegge hva denne saken dreier seg om, er det trist. Dersom det er et uttrykk for deres kunnskaper om- og holdninger til habilitet/inhabilitet, er det ille. Lemfeldig omgang med så alvorlige spørsmål bidrar ikke til annet enn politikerforakt. Dette handler dypest sett om troverdighet og tillit.
Når høyresiden velger å opptre som de gjør, har de åpenbart sittet for lenge ved makten. Det blir fristende å kutte svinger. De har jo uansett flertall og kan overkjøre et mindretall. Slikt kalles maktarroganse.