Problemstillingene dreier seg i hovedsak om hvordan vi skal møte transportutfordringene i og omkring Tønsberg by, samt etablering av en ny fastlandsforbindelse til øykommunene. Dette involverer i hovedsak kommunene Stokke, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme.
Når vi ser på distriktets historie, kommer vi ikke bort fra at sjøfart utgjør en viktig del av den. Vikingene brukte båter for å komme seg ut. Handelsflåten brukte båter. Bøndene brukte sjøen får frakte buskap og avlinger til og fra øyene. Og befolkningen brukte båter for å komme seg til torgs, kirke eller på arbeid. Mang en vestfolding har sågar hatt skipsdekket som sin arbeidsplass. I dag har nok landbasert transport overtatt for de fleste i hverdagen. Mang en fergestrekning er nedlagt. Noen til glede, andre med sorg. Nedleggelsen av sykkelfergen Ole III er et eksempel på det siste. Vi har riktignok noen hedelige unntak, slik som Veierland. De som bor her ute, har fremdeles et nært forhold til ferga over fjorden.
Vi reiser mer enn noen gang tidligere. Både på fritiden, når vi skal på skole, til arbeid eller når vi skal til offentlige kontorer. Stadig flere oppgaver blir sentralisert på mer eller mindre sentrale steder. Et moderne transportsystem må ta hensyn til fremtidens utfordringer og transportbehov. Det være seg om vi skal inn til sykehuset i byen, på passkontoret i Stokke, til skolen på Bakkenteigen eller på Borgheim, ut i naturreservatet i havgapet på Verdens Ende, besøke næringsområdet på Brattås eller Borgeskogen, eller oppleve kultur i kulturhuset eller på konferansesenteret på Brunstad. Det må være enkelt å kunne velge alternativ transport. Transportsystemet i Tønsbergregionen må være miljøvennlig, robust og effektivt. Om du skal besøke en venninne i nabogrenda eller må reise via Torp for å komme frem. Det enkle er ofte det beste, men ikke alltid for miljøet. Verken for lokalmiljøet, eller for naturen. Når det enkleste er å ta egen bil, blir også bilkøene lengre, og alle unntagen oljeselskapene taper på det.
Både på Stortinget, i fylkestinget og kommunestyrene har vi i Venstre etterlyst mer miljøvennlige transportløsninger. Med dagens og fremtidens teknologiske infrastruktur, har vi kunnet redusere transportbehovet. Likevel har vårt reisebehov økt. Selv om vi har nettsider som Facebook, Google +, Youtube og Skype, for å holde kontakten eller hverandre oppdatert, og instagram eller andre app-er for å vise hvordan omgivelsene våre ser ut, har vi fremdeles behov for å møte hverandre ansikt til ansikt. All verdens nettløsninger kan aldri erstatte den menneskelige kontakten, eller gi oss de gode naturopplevelsene.
Den mest miljøvennlige måten å transporteres på, er når transporten ikke er motorisert. Dette er også bra for helsa. Derfor bør alle løsninger som velges, tilrettelegges slik at de også er tilgjengelig for myke trafikanter. Løsningene som velges bør utformes slik at ikke kun veksten i trafikken skal håndteres på en miljøvennlig måte, men også slik at eksisterende transportbehov kan overføres til mer bærekraftige løsninger.
Løsningene som velges, bør utformes slik at de avlaster allerede belastede områder for gjennomgangstrafikk, og reduserer langdistansetransporten i størst mulig grad. Den nye fastlandsforbindelsen til øyene må utformes slik at trafikken loses utenom sentrumsområdene, og gjør vegen til Stokke og sør- og midtfylket for øvrig kortere.
Med mindre noen kommer opp med et bedre forslag, ønsker derfor Venstre en ny bruforbindelse mellom Nøtterøy og Stokke. En bru vil gjøre vegen kortere, være tilgjengelig for myke trafikkanter og kunne lede trafikken utenom sentrumsområdene. Dessuten vil vi kunne få en bussring, som binder hele Tønsbergregionen sammen.
Joachim Bræk Poppe-Holmdahl – Nøtterøy Venstre
En kortverson av denne teksten, sto å lese i Tøsbergs Blad 05. mars 2013