Han peker på at blant de serveringsstedene som ikke har anledning til å holde åpent lenger enn 02.00, er det kun Minuttburger i Storgata og Saf-Saf på Torvet som holder seg til maksimaltiden og som kunne tenke seg å holde åpent lenger. Derimot finnes det flere andre steder som kan tilby mat til sultne nattløver. Nossa, som ligger vegg-i-vegg med Martins, har skjenkebevilgning og kan derfor servere mat frem til kl. 03.30. Bensinstasjonene har anledning til å servere mat hele døgnet.
— Det ligger ett matserveringssted på hver side av Martins. Det ene må stenge kl. 02.00, mens det andre får ha åpent til 03.30. Det virker urimelig og vilkårlig. Fra å være et generelt forbud mot nattmatservering, oppfattes nattmatforbudet nå som et tiltak rettet inn mot to enkelstående serveringssteder, mener Bjerkholt.
Da nattmatforbudet ble innført i 2008, var det ikke mulig å få kjøpt tilberedt mat i Lillestrøm mellom 02.00 og 06.00, og ikke noe sted i kommunen mellom 03.30 og 06.00.
— Nå har mattilgangen blitt lettere, og selv i gågata får man kjøpt seg mat helt frem til utestedene stenger. Men man kan spørre seg om hvilken legitimitet forbudet har når det rammer så skjevt. Det burde ikke være sånn at man må ha øl eller bensin i varesortimentet sitt for å kunne ha lov til å selge pølser og kebab etter kl. to om natta, mener Bjerkholt.
Venstre har vært motstander av nattmatforbudet siden det ble innført i 2008. Den gang mente Venstre at forbudet var ren symbolpolitikk i fravær av andre reelt virkningsfulle tiltak, slik som mer synlig politi i gatene.
— Det gleder meg at politiet har fått en mye større synlighet og tilstedeværelse i Lillestrøm sentrum de siste årene. Vi ser at det har betydd mye, både når det gjelder forebygging og når det gjelder rask inngripen. Det gjør at Lillestrøm oppleves som en tryggere by. I tillegg ser vi at Natteravnene gjør en svært viktig jobb. At voksne myndighetspersoner er synlige i gatebildet, bidrar til å forebygge problemer og bidrar til at mindre problemer blir tatt hånd om før de eskalerer, sier Bjerkholt.
Han mener at etableringen av gågata også har bidratt positivt, ved at det ikke lenger er mulig å stille opp biler rett ved inngangen til utesteder, og at folk ikke lenger slippes rett ut i trafikken når utestedene stenger.
— Det er vanskelig å måle dette, men den fysiske utformingen av byrommet i sentrum har etter min mening ikke bare gjort Lillestrøm til en triveligere by, men også til en tryggere by, sier Bjerkholt.
I tillegg har blitt gjennomført en rekke andre tiltak i regi av skjenkebransjen selv og i samarbeid mellom utelivsaktører, kommunen og politiet.
— Jeg tror disse tiltakene, sammen med den fysiske utformingen av sentrum og økt tilstedeværelse fra politi og andre myndighetspersoner, har æren for at det nå er mindre bråk og færre ordensforstyrrelser i Lillestrøm enn tidligere. Vi ser at dette er en trend som har holdt seg selv om nattmatforbudet har blitt gradvis vannet ut, og det er et signal jeg mener man også bør ta med seg i vurderingen av dette, avslutter Bjerkholt.
Kommunestyret avgjør i møte den 27. februar om nattmatforbudet skal videreføres eller avvikles.