Bybanen som byutvikler
Venstre mener at en trasé for bybane er nødvendig dersom vi skal få ønsket retning på byutviklinga i Trondheim. Beregninger av byens framtidige trafikkmønster viser at et framtidsrettet og visjonært grep nå er uunngåelig dersom vi skal unngå trafikkaos og ta et oppgjør med flere tiår med feilslått byutvikling.
Til tross for at Venstre nasjonalt er kjent som et tog-, trikk- og bybane-parti, har Venstre i Trondheim lenge vært skeptiske til å gå inn for bybane i Trondheim. Årsakene er mange og åpenbare. Bybane bygges vanligvis i byer som er større enn Trondheim, og beregninger viser at investeringskostnadene vil være høye. Beregninger som er gjort av driftskostnadene spriker dessuten i forskjellige retninger. I tillegg mangler Trondheim både trafikkgrunnlaget og en naturlig korridor for bybane, som for eksempel Bergen har, og som har bidratt til å gjøre bybanen til en suksess der.
Ikke desto mindre begynner det å bli klart at noe av det som taler imot en bybane i Trondheim, er i ferd med å bli det sterkeste argumentet for. Flere tiår med spredt byutvikling i Trondheim har gitt oss en by med et lite og overbelastet sentrum, og store forstadsområder som gjør et godt kollektivtilbud vanskelig. Beregninger som har blitt gjort av Rambøll viser at Trondheim vil oppleve store trafikkutfordringer i framtida, uansett hvilken form for kollektivtransport vi velger å satse på. Befolkningsveksten vil gjøre et effektivt kollektivtilbud vanskelig, og på sikt sprenge kapasiteten i Prinsenkrysset og det øvrige sentrum. Derfor mener Venstre at vi må velge kollektivløsninger som samtidig bidrar til å løse det grunnleggende problemet, nemlig den bymessige utviklinga av Trondheim.
Byens historie har allerede gitt oss erfaring med at bane kan spille en viktig rolle som byutvikler. Gråkallbanen ble anlagt på en trasé nærmest uten bebyggelse, og byen fulgte, som kjent, etter. Samme mønster så vi også langs Innherredsveien. Trikken stimulerte til kompakt og bymessig bebyggelse ved holdeplassene og langs traseen. Samme virkning finner vi i dagens Bergen. Bybanen har bidratt til stigende boligpriser og økt utbygging langs traseen. Det betyr at vi kan anta at en bybane gir langsiktige føringer på arealbruken i Trondheim og en vilje til å øke utnyttelsesgraden. Det vil være nødvendig i en by hvor mange ser ut til å forvente sin egen hage også i bynære strøk, og hvor politikere ikke er i stand til å ta nødvendige grep for å snu trenden. Det vi trenger er en mer samordnet areal- og transportplanlegging, og en bybane som forbinder befolkningsmessig tette strøk med sentrum, kan derfor være et nødvendig grep for å få dette til. Det er ikke grunnlag for å forvente samme utvikling med buss.
Erfaringer fra Bergen har vist at bybanen også medfører andre fordeler. Den tiltrekker seg andre og flere kundegrupper enn bussen gjør, og den gir høyere komfort, større punktlighet og høyere vognkapasitet. I tillegg vil en bybane være mindre avhengig av veivedlikehold. Sammen med de byutviklingsmessige gevinstene har passasjergrunnlaget vist seg å knuse alle forventninger. Allerede i dag snakker man om at det er for mange som benytter seg av bybanen!
Venstre legger til grunn at byutviklinga skal følge føringene som ligger i Miljøpakken om at transportvekst først og fremst skal tas kollektivt. Da er det nødvendig å snu ei utvikling av Trondheim by som bare har fortsatt med å forsterke Trondheim som bilby. Politisk godvilje til tross er det dessverre lite som tyder på at disse grepene kommer av seg sjøl. Derfor mener vi at det nå er på tide å ta noen radikale grep som er helt avgjørende for framtidas Trondheim. Bybane er ett av dem.