Ordfører,
Interpellanten uttalte nylig følgende til Fvn: “Jeg skal ikke ødelegge for russetradisjoner eller mennesker som sover ute en fin sommerdag. Av alle dette forslaget måtte kunne ramme, så er kanskje dette de menneskene jeg er minst bekymret for.
Forslaget vil kunne ramme rusavhengige, psykisk syke, romfolk, papirløse innvandrere og andre grupper som sliter. Dessverre har jeg problemer med å tolke interpellanten på noen annen måte enn at dette er nok et forbudsforslag for å få romfolket ut av Kristiansand. Det er ikke bare dyr som ikke klarer å ivareta sine egne interesser i Norge, og romfolket ser i så måte ut til å ha blitt fritt vilt.
Ingen burde måtte sove ute, men å forby det oser av mangel på forståelse for situasjonen til de vanskeligstilte. Enten det er romfolk, rusmisbrukere eller andre. Dette er allerede utsatte mennesker i en vanskelig livssituasjon. Interpellanten fremstiller seg stadig som en politiker som tar de svakestes parti. I dag gjør han det motsatte.
Så vil jeg si noe til slutt:
I Kristiansand bor det drøye 83.000 mennesker. De siste årene har politiet, så vidt jeg vet, registrert mellom 40 og 50 tiggere i byen. Det er en forsvinnende liten andel av de menneskene som til en hver tid oppholder seg i kommunen. I tillegg er den lille andelen trolig blant de aller fattigste vi noen gang må se i hvitøyet i Kristiansand. Likevel bruker flere politikere tid og energi på å produsere forslag som på en eller annen måte kriminaliserer det disse 40-50 menneskene gjør. Forby tigging, forby tigging for utenlandske statsborgere, markere egne områder de har lov å tigge på, bøtelegge de som gir til tiggerne, og nå altså forby mennesker å sove ute. For meg måles et samfunns kvalitet på hvordan vi tar vare på de svakeste. Når vi som politikere er selektive i valget av hvilke svake grupper vi velger å stå opp for, så svikter vi oppdraget vårt.
Her, som i andre saker, må vi som folkevalgte gå foran og vise lederskap, og ikke slå politisk mynt på svake grupper som ikke er i stand til å stå opp for seg selv. Enten det er fra denne talerstolen, i media eller rundt kafébordet. Jeg skal ikke adressere noen som ikke er tilstede. Men — jeg vil generelt peke på hvor viktig det er at politiske ledere er tidlig og tydelig på banen når det stormer i slike saker, og gir klar beskjed om at holdninger og handlinger som tråkker på og rammer de svakeste uten egen stemme, ikke er akseptabelt. Varaordføreren skal ha skryt for spesielt i det siste å ha vist vei, men etter min mening viser deler av debatten om tigging og romfolket, både fra denne talerstolen og i media, at vi tidvis svikter rollen som politiske ledere. Jeg vil oppfordre alle bystyrets medlemmer — meg selv inkludert — til å huske på hva slags rolle vi har og hvilket oppdrag vi er gitt.