Lofoten, Vesterålen og Senja er perler i det norske kystlandskapet. Ikke bare er de noen av verdens flotteste naturområder, de rommer i tillegg de største bestandene av torsk og sild i verden og er viktige gyteområder for fire av verdens ti største fiskebestander. Om vinteren kommer lundefugl og havørn for å hekke, og hundrevis av spekkhoggere drar seg inn i fjordene for å kalve. Havressursene har vært grunnlaget for bosetning og arbeidsplasser i disse områdene i tusener av år, og utgjør fremdeles den viktigste bærebjelken for næringslivet i regionen. Det skyldes ikke minst den voldsomme veksten i turisttilstrømningen de siste årene.
Risikerer alt
Alt dette risikerer vi hvis vi åpner for oljeleting i disse sårbare områdene. Produksjon og transport av olje til havs alltid vil innebære en risiko for utslipp. Sokkelen utenfor kysten er så smal at oljevirksomheten vil foregå nært land, noe som gjør at det vil kunne ta under et døgn for oljen å nå land ved en oljeulykke. Så sent som i 2007 gikk 4.000 tonn råolje ut i havet fra Statfjord A-plattformen i Nordsjøen under værforhold som gjorde at oljelenser ikke kunne brukes. Lofoten og Vesterålen står ikke noe tilbake for Nordsjøen når det gjelder værforhold, og det begrensede dagslyset om vinteren bidrar bare til å øke risikoen når uhellet først er ute. Da vil konsekvensene kunne bli katastrofale for naturen og de fornybare næringene i området.
Enda mer meningsløst blir det når vi vet at dette er olje vi faktisk ikke trenger. Investeringene på norsk sokkel er allerede rekordhøye. Da blir det absurd å prioritere seismikkskyting og oljeleting i våre vakreste naturressurser og vårt viktigste matfat. Derfor har Venstre nå lagt inn et forslag på Stortinget om varig vern mot petroleumsaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Må nå klimamålene
Debatten om oljeleting handler ikke bare om vern og drilling. Den handler også om hva vi skal leve av i framtida. Altfor ofte handler klimadebatten bare om hva vi skal kutte, og hvordan vi skal få råd til ulike klimatiltak. Altfor ofte ender vi opp med å kjøpe oss fri gjennom tiltak på den andre siden av kloden. Men god klimapolitikk kan også være god næringspolitikk. Da kan vi ikke lenger gjøre oss avhengige av at verden vil ha olje til evig tid. I stedet må vi satse på ny teknologi, og bli ledende på nye områder.
Vi trenger en nærings- og distriktspolitikk som satser på fornybare naturressurser, et levende reiseliv og kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Da må vi også makte å løfte blikket forbi oljealderen. Ikke fordi vi er i ferd med å gå tomme for olje, men fordi en stadig økt oljeutvinning ikke henger sammen med de klimamålene vi i fellesskap har satt oss. Når verden lykkes med sin omlegging til fornybar energi, vil fossil energi bli både mer kostbart og mindre attraktivt.
Vi skal fortsatt ha en oljenæring i Norge, og den skal vi gjøre til verdens mest miljøvennlige petroleumsindustri. Men først og fremst må energinasjonen Norge stå klar med produktene og tjenestene den nye, klimavennlige næringen trenger. Det krever en næringspolitikk som er konsekvent opptatt av de små, nyskapende og framtidsrettede bedriftene, og som ser på klimaet som næringsvei heller enn næringsfiende.
Venstre avgjør
Vi trenger ikke oljen i Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi trenger ikke seismikkskytingen som skremmer fisken vekk fra gyteområdene. Og vi trenger i hvert fall ikke oljetransporten med sin daglige risiko mot de flotte kystområdene nord i Norge.
Det vi trenger er politikere som makter å tenke nytt om nærings- og distriktsutvikling i Norge. Vi trenger et varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Og vi trenger et stort Venstre i en moderne og miljøvennlig blågrønn regjering. Det er det vi går til valg på. Og det er den beste garantien du kan få.
Rebekka Borsch, stortingskandidat Buskerud Venstre