Samtidig investerer Oljefondet fortsatt i Kinas solindustri, der statssubsidiering har som mål å knekke konkurrerende europeiske og amerikanske virksomheter. Og den kinesiske industrien påfører miljøet langt større skader enn tilsvarende industri i Europa. Kjent stoff for de fleste. Mindre kjent er at Norge som ett av få land i Europa fortsatt har skjult shortregister slik at store meglerhus/investorer fritt kan opptre i hemmelighet med kortsiktig økonomisk vinning for øye, totalt uten ansvar for hva shortingen kan gjøre med enkeltbedrifter.
Det over nevnte gjør lite inntrykk på norske sentralpolitikere. RECs historie i Norge bekrefter dette. Det er ingenting som tyder på at våre fremste menn og kvinner bryr seg om å stimulere/subsidiere eller beskytte denne typen miljøbedrifter.
I stedet leser vi pressemeldinger fra Olje- og Energidepartementet som viser at man tar sikte på å tildele 86 nye utvinningstillatelser før sommeren 2013, 14 i Norskehavet og 72 i Barentshavet. 70-80% av oljeselskapenes letekostnader subsidieres av den norske stat.
Vi nærmer oss utvinning i Senja, Vesterålen og Lofoten, (jvf vedtaket i programkomiteen i AP) og de fleste blokkene befinner seg i Barentshavet, et farvann vi i øyeblikket ikke har teknologi eller kompetanse til å drive i. Her skal tydeligvis veien bli til mens vi går, SV-statsråd til tross. Nordøstpassasjen er forøvrig åpen hele året nå. 46 store skip tok snarveien til Asia gjennom her i 2012. Issmeltingen har sine fordeler.
I El País søndag 13.januar leser vi at i Beijing er store deler av befolkningen tvunget til å holde seg innendørs pga helsefarlig smog. Denne inneholder ørsmå partikler som trenger gjennom vevet i lungene og går inn i blodbanen. Sikten er et par hundre meter, flyplasser stengt, folk går ikke ut uten munnbind. Kinesiske myndigheter er redd situsjonen ikke blir bedre før i mars.Oljerelaterte skader altså, store noxplager, men ikke store oppslag i norske medier.
I Aftenposten 15.januar kan vi lese at Oljefondet i 2010 startet oppkjøp av eiendom i store europeiske byer. Til nå har fondet brukt 27 milliarder på dette. I løpet av 2013 er planen å starte store investeringer i USA.
Regjeringen er sjefen for Oljefondet. Oppkjøp av storbyeiendom er altså villet norsk politikk, en politikk det er grunn til å stille spørsmål ved. Det er mange fremtidige pensjonister som ikke er komfortable med denne tankegangen. Å investere i handlegater i Europas storbyer forutsetter fortsatt satsing på økt kjøpekraft og materiell vekst, og liten endring av dagens livsstil. Bærekraftig er den ikke.
Så har vi Statoils opptreden i Canada, og Hydros framferd i Brasil. Begge steder utfordres og forringes den lokale kultur og levemåte. Grunnvannsforekomster forurenses, og fiske blir ødelagt fordi norske statsbedrifter søken etter vekst. Forurensingen deres kommer heller ikke på det norske utslippsregnskapet. Forstå det den som kan.
I flere innlegg i media blir Statoil og Helge Lund holdt ansvarlig for galskapen i Canada. Helt riktig selvfølgelig. Men det må føyes til: Jens Stoltenberg, Bård-Vegard Solgjell og hele regjeringen. De er mer ansvarlige, for de er sjefene til Helge Lund.
Statoil og Oljefondet må nå begynne å betale tilbake for all elendigheten disse virksomhetene har påført planeten og enkeltmennesker verden rundt. Oljefondet kan i stedet for handlegater investere i solbeltet på kloden, og å bidra til å avvikle den korruptbefengte u-hjelpen vår. Blant annet ved å erstatte med solceller de dieselfyrte aggregatene som det kryr av i dette området. Kortreist, ren energi blir resultatet. Ypperlig markedsføring for en fremtidsrettet norsk virksomhet. Store inntekter på sikt. (I følge Kirkens Nødhjelp investerer Oljefondet i øyeblikket bare 0,6 % av sin portefølje i fattige land)
Staten kan gjennom Statoil gå til oppkjøp av REC som slåes sammen med oljeselskapet. Nytt navn: «Norsk Sololje». To fluer i ett smekk: 1) selskapet får bedre beskyttelse mot kinesisk aggresjon og shorting på Oslo Børs, 2) Norge viser verden at landet satser mer bærekraftig og vinner tilbake noe av sin tapte status som miljø-nasjon.
Kanskje selskapet i starten må hete «Norsk Oljesol» for å nevne storebror først. Så kan navnet gradvis endres til "Sololje" etterhvert som solfaktoren øker og oljebehovet går ned. Alle vet at noe slikt må skje. Og de rød/grønne trenger en positiv miljøsak nå.
Arvid Slettebakken
Kragerø