Hvordan kunne vi?

Trine drøfter skolenedleggelsene i Kragerø

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


I hele Norge legges skoler ned. Kragerø merker det! Vi er midt i en opprivende prosess. Vedtaket gjør vondt for mange, ikke minst for oss som har vært med på å bestemme. Hvordan kunne vi finne på å gjøre noe så idiotisk? Og på tross av politiske programmer som ønsker noe annet?
Påstand: Enhver politisk posisjon i Kragerø kommune ville dette året måttet motvillig ha gått med på skolesammenslåing (enten barneskolen til byen eller til Kastad). Hvorfor?
Fordi, valget var å skjære enda mer på omsorg og andre tjenester i kommunen vår.
I mange år har rådmannen sagt at vi bruker for mange penger. Tjenestenivået er for høyt i forhold til antall innbyggere som går ned (Som de fleste steder godt unna hovedstaden).
Hans forslag hvert år har vært å legge ned skoler. Venstre har hvert år gått mot rådmannens forslag.
Å få ned tjenestenivået dreier seg enten å bruke ostehøvelprinsippet; skjære like mye på alle felt. Dette har blitt gjort hvert eneste år. Likevel øker budsjettet hvert år. Hva kan det komme av?
Utfordringa er å få til en god politisk prosess der det er politikernes prioriteringer som bestemmer retning gjennom budsjett og plan istedenfor at drifta eser ut innenfra. Dvs at investeringer og drift øker gjennom året; noe som kan bunne i dyktige sektor-ledere som brenner for sine saker. Vedtak gjøres utenom budsjett.
Problemet med økning av budsjettet utenom plan er at før eller siden er krybba tom, slik økonomien i Kragerø kommune nå har kuliminert; fond og utbytter fra Kragerø Energi gjennom mange år er spist opp av for høye kostnader.

NÅ MÅ DERE FAKTISK GJØRE EN STOR FORANDRING MED SKOLENE – DERE HAR IKKE NOE VALG VAR BESKJEDEN FRA RÅDMANNEN. Kragerø Venstre ville selvfølgelig ikke det!

Et av problemene ved Kragerø kommunes økonomi er at vår skolestruktur kostet mye mer enn andre kommuners skolestruktur. Vi får penger fra staten som er basert på lavere nivå.
Når nivået på den totale drifta er for høy – og må strammes inn – blir skolesaken satt i en skvis. Rådmannen hadde ikke alternativ inndekning. Ikke vi heller; og ingen i opposisjon hadde reelle forslag til alternativ i budsjettene. De ville fortsette å bruke årlig mange millioner mer enn kommunen hadde.

Robek ble det ropt; som om Robek deler ut noe! Det ville bare være som å tisse i den berømmelige buksa. Det kommer til å gå minst to år før ønsket effekt kommer, og selv om rådmannen mener at hans forslag ville gitt større effekt på innsparinga (legge ned Sannidal u-skole, barneskolene til Kalstad); er sammenslåing av barneskolene avgjørende sier rådmannen. Men sammenslåing ble altså bestemt for snart et år siden. Vi syntes selvfølgelig det er leit; men det er vedtatt! Da må vi snu dette; Jeg har hørt om lærere som faktisk gleder seg, og mener at det skal bli bra!

VI MÅ JOBBE OG GÅ INN FOR AT BARNA SOM SKAL GÅ PÅ KRAGERØ BARNESKOLE TIL HØSTEN SKAL FÅ DET FINT! VI MÅ GI DEM TRYGGHETEN FOR AT DET SKAL BLI DET BESTE! VI MÅ FRAMSNAKKE KRAGERØ BARNESKOLE! OG VI MÅ SØRGE FOR TRYGG SKOLEVEI!

Trine Jørgensen
Kragerø Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**