Gode fylkesårsmøte,
I 1918 fikk Høyrekvinnen Karen Platou og Venstrekvinnen Dorothea Schjoldager gjennomslag for å feire morsdag.
Riktignok er Plautou kjent for å ha kjempet for billigere sjokolade, men det var ikke derfor hun tok initiativet. Hverken Platou eller Schjoldager hadde barn eller var gift. Schjoldager brukes ofte som eksempel på det vi i historieforskning kalles “samfunnsmoderskap”. Hun var lærerinne, kvinnesakskvinne, indremisjonskvinne og viet mye av livet sitt for alkoholikere, innsatte og løslatte fanger, prostituerte og vergerådsbarna. I tillegg skrev hun i 1938, 5 måneder før hun døde, at vi måtte få kvinnelige prester og politi. Grepa kvinnfolk!
De ville markere de mødrene som virkelig stod opp for barna og sørge for en god start på livet for barna. Disse to kvinnene startet også opp det første mødrehjem for enslige mødre. Og det er gjerne de enslige mødrene vi trenger å gjøre en kamp for fremover også.
Det lever 6 500 barn i Østfold i fattige familier. 6 500. Det er nesten like mange barn som det er innbyggere totalt sett i Råde. Ca 2/3 er barn av enslige foreldre og omtrent 1/3 i innvandrerfamilier.
Ett av disse barna er Marte.
Marte møtte jeg på et møte på Ørje.
Marte fortalte at hun hadde så lyst til å delta i bursdagen til bestevenninna si i Rømskog.
Men hun kan ikke.
Familien har ikke råd til bil.
Familien har ikke råd til gave.
Fattigdom i Norge handler om sosial ekskludering. Det tar ikke norsk velferdspolitikk godt nok innover seg.
I valgkampen kommer Jens og Jonas til å snakke om velferd eller skattelette, men det er feil. Man må faktisk omfordele både på inntekts- og utgiftssiden i statsbudsjettet for at det skal bety noe.
Noe av den viktigste omfordelingen vi må gjøre er å avskaffe maksprisordningen i barnehagene. Det har gitt dyrere barnehager til de som trenger det mest og billigere til de av oss som har nok fra før. Det samme gjelder SFO. Vi har foreslått å redusere barnehageprisen til de som har under 165 000 kr i inntekt til 500 kr. Det er en reduksjon i utgifter på nesten 3 000 kr.
Tilsvarende barnetrygd. Barnetrygda er ikke økt siden 1996. Til tross for stor lønns- og prisvekst. Venstre vil øke barnetrygda for alle, men skattlegge den slik at de med høyest inntekter skattlegger barnetrygda og de med lavest inntekter bevarer hele barnetrygda.
De som tjener mest på vår skattepolitikk er ikke bare oss som lever miljøvennlig, men enslige forsørgere. For å ta to case;
– En enslig forsørger med to barn på fire og åtte år, som har 300 000 kr i årsinntekt vil få 2 000 kr mer i måneden med Venstres politikk.
– En enslig sosialhjelpsmottaker med ett barn på fem år vil få 2 500 mer i måneden og nesten 29 000 kr mer i året.
Også må vi få flere i arbeid. Det er ikke barna som er fattige. Det er foreldrene. Det meste av dette er fordi de ikke er i arbeid, ikke har vært i arbeid eller ikke har så stor stilling som de ønsker seg.
Nøkkelen til fattigdomsproblematikken er skole og arbeidsplasser.
Vi trenger flere arbeidsplasser og vi trenger at flere fullfører videregående skole. Da må vi ha gode lærere. Da må vi ha muligheten til å følge opp de som holder på å falle fra. Vi må skape en skole for kunnskap og like muligheter.
Derfor trenger vi en ny arbeidslivspolitikk med muligheten til å komme innenfor. Det er sånn i Norge at er du utenfor så er du virkelig utenfor, og er du innenfor så er du virkelig innenfor. Dette utenforskapet må vi bygge ned. Det gjør vi med Venstres arbeids- og sosialpolitikk.
For det er summen av dette som viser at det er et stort behov for Venstre i Østfold. Det er vår kunnskaps-, sosial- og næringspolitikk som er løsningen på dette. Det er behov for oss.