I dag la regjeringen frem forslag om endringer i åndsverkloven etter å ha arbeidet med dette i flere år. Bakgrunnen for endringene er å gi rettighetshaverne bedre verktøy for å håndheve opphavsretten på internett.
Vidtrekkende konsekvenser
– Proposisjonen hevder å inneholde «balanserte løsninger» i forhold til personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet, men har likevel potensielt vidtrekkende konsekvenser på disse områdene, mener Skei Grande.
– At innhenting og oppbevaring av IP-adresser skal kunne gjøres av private, og at disse aktørene attpåtil kan kreve å få vite hvem som sitter bak adressene, er svært problematisk. En ting er at det er en nærmest umulig oppgave å vite sikkert at eieren av en IP-adresse er identisk med den som eventuelt skal ha brutt opphavsretten – en annen sak er at man med dette grepet overfører myndighet fra politiet til private, sier Skei Grande.
Lite treffsikkert
– Hvem som er koblet til en IP-adresse er ikke bevis for skyld. Andre medlemmer i husstanden kan stå bak, eller det kan være andre som har kommet inn på et usikret trådløst nettverk. Dette er et lite treffsikkert virkemiddel, sier Skei Grande.
– Når kravet om konsesjon fra Datatilsynet for å registrere IP-adresser også fjernes, gjør dette at rettsstatens prinsipper undergraves ytterligere, sier Skei Grande.
Blokkering er ytterliggående
Skei Grande reagerer også på at det åpnes for at norske internettilbydere skal pålegges å blokkere tilgang til nettsteder «hvor opphavsrett krenkes».
– Det å blokkere nettsider er en rimelig ytterliggående handling, som vi kjenner fra land som vi ikke liker å sammenligne oss med. Selv om adgangen til å gi slike pålegg i følge departementet «skal brukes med stor varsomhet og forbeholdes bare de mest alvorlige tilfellene» er det umulig å forutsi nøyaktig hvor grensene skal gå, påpeker Skei Grande.
– Departementet sier at det må være tale om nettsteder som «i stort omfang» inneholder materiale som «åpenbart» krenker opphavsretten, men skyver definisjonsproblematikken videre til domstolene. Er det noe denne regjeringen har lært oss etter runden med Datalagringsdirektivet, er det at hva de definerer som «stort omfang» og «åpenbart» ikke samsvarer med alles definisjoner av det samme. Dessuten er tiltaket så lett å omgå for alle som vil det, at det vil bli et slag i luften, sier Skei Grande.