Venstre har derfor foreslått at loven strammes noe inn for å hindre en praksis i strid med Stortingets intensjon. Grande pekte i sitt innlegg på at det er viktig med en høyere bevissthet rundt opplysninger som skal unntas offentlighet, kan unntas offentlighet og dokumenter som skal være offentlige. Trine Skei Grande brukte 22. juli saken som eksempel på at mange dokumenter unntas som helhet selv om det bare er noen få enkeltopplysninger som er hemmelig. Hun utfordret Faremo på om ikke 22. juli saken hadde fått regjeringen til å tenke at instinktene er å hemmeligholde for mye. Det var imidlertid lite ydmykhet å finne i svaret.
– Det er bra for demokratiet med mer offentlighet, understreket Grande i salen.
Venstre vil at alle dokumenter som ikke skal unntas må klassifiseres som offentlige inntil innsyn begjæres. I dag ser vi en praksis på det motsatte, nemlig at dokumentene unntas offentlighet uten en vurdering. Denne praksisen fører til at for mange dokumenter unntas offentlighet. Dette mener Venstre fører til at terskelen for å kreve innsyn heves og et brudd på offentleglovas intensjon.
– En utvidelse av offentlighetsloven ville vært en stor styrke for tilliten til demokratiet, sa Grande fra Stortingets talerstol.
Vi er ikke overasket over at regjeringen ikke ville støtte forslaget, sier Grande. Statsråden mente det ikke var behov for utvidelse fordi loven praktiseres rett. Grande mener dette er en arrogant holdning og frykter at regjeringen er mer redd for å gi innsyn i ett dokument for mye enn ett for lite.
– Vi tenker motsatt, sier Grande.
Hun fikk støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet for.
Les hele forslaget her.