Hva vil NTNU og St. Olav gjøre med sine midlertidige ansatte?
Det har i lang tid vært en utfordring i universitets- og høyskolesektoren at vitenskapelig ansatte i altfor stor grad ansettes i midlertidige stillinger. For universitetssektoren er det 22 prosent av alle ansatte som er ansatt på midlertidige stillinger og tallet er så godt som uendret i perioden SV har hatt kunnskapsministeren.
Det er i dag større adgang til midlertidig ansettelse i staten enn i privat og kommunal sektor. Årsaken er at de to siste er regulert i arbeidsmiljøloven, mens statlig sektor forholder seg til tjenestemannsloven, som stiller lavere krav for å ansette folk i midlertidige stillinger. Arbeidsminister Huitfeldt fra AP sier at hun forsvarer dagens praksis i staten med midlertidige stillinger. Hun vil ikke likestille staten med privat og kommunal sektor.
Staten er her den desiderte verstingen. På universiteter og høyskoler er folk i midlertidige stillinger i 10-12 år før de får fast ansettelse.
På sykehusene er 50 prosent av legene midlertidige. Dette har ikke Regjeringen gjort noe med. Unio og Akademikerne er kritiske til regjeringen. Hvorfor er ikke LO på banen i denne saken?
Venstre mener konsekvensene for de som dette gjelder er dramatiske: Mange får ikke boliglån, mange utsetter å få barn fordi jobben ikke er sikker nok. Samtidig avviser arbeidsministeren problemstilling ved å henvise til at det i tjenestemannsloven har så godt stillingsvern at det må balanseres med utstrakt bruk av midlertidige. Dette virker særdeles arrogant, for i realiteten sier regjeringen at det er viktigst å ta vare på dem som allerede er innenfor, de som har fast ansettelse, og at prisen må betales av de som dessverre ikke er innenfor. Altså de med midlertidige ansettelser som strekker seg over 4, 6 og 9 år.
Venstre vil likestille regelverket i kommunal og privat sektor med statens, samtidig som man fastsetter en maksimal lengde på to år. I Stortingets spørretime den 23. januar ba Trine Skei Grande kunnskapsministeren om en avklaring hvorvidt hun mente det var et problem med utstrakt (mis)bruk av midlertidige stillinger. Joda, hun skjønte at det kunne være problemer, men kunnskapsministeren slo fast at hun ikke ville endre arbeidsmiljø- og tjenestemannsloven slik at midlertidige ansettelser maksimalt kan vare i to år før man har rett til fast ansettelse. I stedet pekte hun på at institusjonene selv må ta større ansvar for å redusere antallet midlertidige stillinger. Javel! Da spør jeg de to største statlige arbeidsgiverne i Trondheim? Hva vil dere gjøre?
Jon Gunnes, stortingskandidat for Venstre.