I februar arrangerte Norges Venstrekvinnelag seminar på litteraturhuset i anledning Stemmerettsjubileet. Her talte både Gunnhild Ramm Reistad fra Norsk Kvinnesaksforening om "Kvinner og stemmerett, demokrati og deltakelse» og Per Magnus, Sandsmark, stortingskandidat fra østfold Venstre, om "Kvinner i 100 – hva bør Venstre gjøre?». Dama som har hatt hånden på skuta, både når det gjelder seminaret og Venstrekvinnelaget, er Åsta Årøen.
Hvordan plasserer Norges Venstrekvinnelag seg i Stemmerettsjubileet 2013?
Det er i år 100 år siden stemmerett for kvinner vart innført. Utover retten til å påvirke generelt, var det også eit mål og ein konsekvens med denne ordninga å få eit breiare perspektiv inn i politikken. Dette tror eg fortsatt er eit mål med Norges Venstrekvinnelag (NVKL) og ein konsekvens av å ha NVKL.
Det er også viktig å få frem at eg ikkje liker uttrykket «stemmerett for kvinner». Vi burde kalle det allmenn stemmerettsmarkering.
Kvinner har hatt allmenn stemmerett i 100 år. Hvorfor trenger vi Venstrekvinnelaget i 2013?
Venstrekvinnelagsaktivitet bidrar til rekruttering, samt at fleire kvinner får eit fellesskap i Venstre, og i det heile, meir aktivitet! Det store målet er at Venstre skal bli større, skape meir politkk og bidra til å styre Norge i rett retning. Vår innsats bidrar til det.