«La meg begynne med å si at rapporten som diskuteres her i kveld, belyser den kanskje viktigste saken dette kommunestyret skal debattere i inneværende periode. Derfor synes jeg det er leit at kveldens debatt kan bli den siste, og at vi stopper en prosess som er så viktig at befolkingen bør bli involvert i den. Men siden dette møtet kanskje blir første og siste anledning til å debattere rapportens innhold, vil jeg bruke taletiden min til nettopp dette. Rapporten inneholder mange gode og viktige aspekter rundt en eventuell kommunesammenslåing. Og disse aspektene har større tyngde og betydning enn kutt av et par årsverk eller statlige belønningsordninger.
Rapporten skisserer klart hvilke felles utfordringer Røyken og Hurum står overfor. La meg nevne dem kort:
Velferdsutfordringen. Den innebærer at innbyggerne og staten forventer stadig mer av Røyken og Hurum når det gjelder krav til kompetanse og samordning i kommunene, og hvilken tjenester av høy kvalitet kommunene kan levere.
Arbeidskraftutfordringen: Mye peker i retning av stigende rekrutteringsproblemer og voksende konkurranse om arbeidskraft. Det gjelder også i Hurum og Røyken som konkurrerer i en felles arbeidsmarkedsregion både med Drammensregionen og Osloregionen. Det blir viktig å tilby attraktive fagmiljøer og å unngå unødig lokal konkurranse .
Kompetanseutfordringen: Skal kommunene kunne løse voksende og mer komplekse oppgaver, må de ha fagpersonale med riktig kompetanse og som inngår i fagmiljøer.
Økonomiutfordringen: En relativt stram kommuneøkonomi både i Røyken og Hurum stiller store krav til god økonomistyring og utnyttelse av potensialer for effektiv ressursbruk.
Utviklingsutfordringen: Denne handler om kommunenes evne til å påvirke befolkningsutvikling og næringsliv og styrke attraktiviteten til kommunene. Utviklingsutfordringen krever samordnet mobilisering av utviklingskompetanse og plankompetanse.
I tillegg til å utgjøre en geografisk enhet, har altså våre to kommuner ifølge rapporten flere store utfordringer til felles. Forenklet sagt er det et krysspress av høyere forventninger, større kompleksitet i oppgaver og større kamp om ressurser / kompetanse som kommunene må takle. Samtidig som de skal gi best mulig tjenester til nåværende befolkning og alle dem som skal flytte hit i løpet av de kommende 15-20 årene.
Denne erkjennelsen av felles utfordringer bør ligge til grunn for en debatt om sammenslåing, ikke hvor mye den ene eller andre part kan spare. Store utfordringer krever økt samordning. Sammen står man sterkere. Med mindre man er så forskjellig at det ikke finnes samarbeidsgrunnlag. Så forskjellige er de to kommunene, for alt jeg vet, ikke. Men la oss se litt nærmere på hva rapporten faktisk viser av muligheter. Jeg har valgt å vektlegge særlig mulighetene innen tjenesteproduksjon og felles utvikling/interessehevding.
Først: tjenester
Fagmiljøene virker ifølge rapporten relativt klare og samstemte om at en sammenslutning vil styrke kommunenes attraktivitet som arbeidsgiver og at en sammenslutning vil gi bedre tjeneste- og utviklingsmiljøer.
Følgende muligheter framheves:
En sammenslutning vil kunne skape rammer for mer slagkraftige kompetansemiljøer.
Større rom for nye satsninger og arbeidsformer
Større rom for faglig spesialisering og arbeidsdeling.
•Økt Stabilitet, mindre avhengighet av enkeltpersoner og mindre sårbarhet for endringer internt og i omverdenen
Mer lærende organisasjoner
Styrket kommunal tyngde og gjennomslagskraft i forhold til private aktører,
fylkeskommunen og staten
Økt mulighet til å redusere bruk av deltidsstillinger
Mindre rekrutteringskonkurranse mellom kommunene.
Dette igjen gir forutsetninger for bedre tjenester og kan støtte opp om politikernes mulighet til å ivareta innbyggernes behov når det gjelder for eksempel barnehager og skoler, barnevern, byggesaker og NAV. En sammensluttet kommune kan også stå bedre rustet til å ivareta kommende oppgaver fra staten eller fylkeskommunen, for eksempel nye helseoppgaver på grunn av samhandlingsreformen.
Punkt 2: lokal utvikling og interessehevding
Røyken og Hurum deler mange av de samme utfordringene og har felles interesser når det gjelder lokal utvikling og interessehevding overfor omverdenen. For eksempel har begge kommunene en klar interesse i å utvikle kommunikasjonsmulighetene mellom Hurumhalvøya og Osloregionen. Jeg tenker på hurtigbåt, flere busser, bro over Oslofjorden — alle disse prosjektene krever tyngde og samordning.
En sammenslutning vil bidra til at Hurumhalvøya får større regional gjennomslagskraft til å arbeide for halvøyas og de ulike tettstedenes interesser overfor statlige og fylkeskommunale myndigheter.
Økt påvirkningskraft og en mer innflytelsesrik kommune kan også styrke den politiske deltakelsen og engasjementet om lokalpolitikken.
Røyken Venstre har alltid ment, og mener det fortsatt, at den økonomiske gevinsten ved en kommunesammenslåing ikke er et avgjørende moment. Derimot er det forventning om gevinst på andre områder, som større, mer robuste og attraktive fag- og arbeidsmiljøer i kommuneadministrasjonen, helhetlig utvikling av et område som utgjør en geografisk enhet, felles planlegging og gjennomføring av større infrastrukturprosjekter på Hurum-halvøya som er avgjørende. Og det viser rapporten – gevinsten ligger i å lage ett felleskap ut av to kommuner som har mange store utfordringer til felles.
Venstre står dessuten fast ved at innbyggerne våre burde fått mulighet til å si hva de mener om en eventuell sammenslåing. Det er de som har betalt for rapporten, og det er de som bør kunne ta stilling til hvilken retning de ønsker for kommunene sine fremover.
Røyken Venstre har derfor et forslag til kommunestyret som lyder slik:
1. Kommunestyret mener at rapporten om kommunesammenslåing gir et godt grunnlag for å gå videre med prosessen i få gjennomført en folkeavstemming som grunnlag for kommunestyrets endelige vedtak, etter at denne er gjennomført.
2. For å sikre høy grad av deltakelse og legitimitet til folkeavstemmingen, vedtar kommunestyret at denne skal gjennomføres i forbindelse med valg til Stortinget den 9. september 2013.
3. Dersom deltakelsen av stemmeberettigede overstiger 50 %, vedtar kommunestyret at resultatet av avstemmingen skal være bindende. Dersom deltakelsen er under 50 % skal resultatet kun være rådgivende for kommunestyrets endelige beslutning
4. Kommunestyret vedtar at det skal utarbeides en kortversjon av foreliggende rapport. Kortversjonen skal distribueres til alle husstander i Røyken og Hurum, og gjøres tilgjengelig for alle.
5. Dersom prosessen videre skulle ende opp med et endelig vedtak om å slå kommunene sammen, tar man sikte på at dette konkret kan gjennomføres ved at man velger et felles kommunestyre ved neste kommunevalg i 2015. Full integrering av administrasjonen i de to kommunene kan da skje senest 01.01.2016. Utgifter som påløper i denne sammenheng søkes dekket av departementet.
6. Kommunestyret ber rådmannen om å komme tilbake med sak til kommunestyret om organisering og gjennomføring av en slik prosess når de nødvendige vedtakene eventuelt er gjort.»