Erik Ringnes
Politisk aktiv for Venstre siden 1999
4. perioden som kommunestyrerepresentant i Stange kommune (20.000 innb)
Fylkesleder i Hedmark siden 2001 — dermed landsstyremedlem like lenge
Gruppeleder i Hedmark fylkesting for Venstre siden 2007
Venstres 1. kandidat til stortingsvalget i 2005-2009 og 2013
Utdannet forvalteragronom og bonde på egen gård fra 1984
Eier og driver Ringnes gård i Stange kommune utenfor Hamar ved Mjøsa
Se ringnesgaard.no — som har eksistert i 1000 år
1002 daa hvorav 700 daa fulldyrket — pluss 240 daa overflatedyrket beite
Hovedproduksjonen er mathvete — produserer ca 350 tonn
Ammekubesetning med renraset Hereford — produserer kalver/livdyr som selges til andre bønder
Har 5 utleieboliger: tidligere arbeiderboliger
Jobbet 2 år for Norad i Zambia 1980-82 som Farm manager
Stiftet en egen landsdekkende interesseorganisasjon for kornprodusenter i 1997
Historisk tilbakeblikk – Venstre en stolt historie som et reformparti og et motkulturparti med målsaken, avholdssaken og sosiale rettigheter for folk flest — inklusiv det å bedre bøndenes kår var en del av Venstres motkulturbevegelse. Det er viktig å forstå våre røtter — og vi må kjenne litt til vår historie selv om vi alltid skal ha blikket framover og at vi som er liberale alltid er "underveis" som det står i prinsipprogrammet vårt. Bønder stemte Venstre før Bondepartiet ble stiftet i 1920 og Gunnar Knudsen mislikte at bøndene dannet et eget parti fordi dette ville svekke Venstres velgergrunnlag. Dette er lenge siden — men sier noe om at Venstre har felles røtter med bøndene. Historien er også viktig for å forstå hvorfor landbruket er så sterkt politisert i forhold til mange andre næringer. Norge var et fattig land inntil vi fant olje i 1969.
Sult — mange har sultet i Norge
Mange av deres besteforeldre la seg sultne om kvelden
Import av mat ble ofte vanskelig på grunn av kriger
Napoleonskrigene og Danmark/Norge på begynnelsen av 1800-tallet
Historien om Terje Vigen som rodde til Danmark etter korn beskriver nøden i Norge. Engelske krigsskip blokkerte båtforsyningene langs kysten.
40% utvandret til Amerika — mangel på mat, jord og andre muligheter
Erfaringene fra 1. og 2. verdenskrig var hovedgrunnen til at det til nå har vært et bredt politisk flertall for et landbruk i Norge av et visst omfang — som en del av vår beredskap
Kalde krigen: Beredskap inkludert matproduksjon og beredskapslagre med korn rundt om i landet fram til jernteppets fall i 1989 og Sovjetunionen opphørte i 1991. Beredskapsargumentet avtok etter Berlinmurens fall i 1989. Men mat og politikk hører sammen. “Palmedoktrinen" — i hvilken grad skal den legges til grunn? Ethvert land bør ha en rett til å produsere sin egen mat – tidligere statsminister i Sverige, Olof Palmes begrunnelse? Jo,- for å kunne føre en selvstendig utenrikspolitikk — matimport skaper en sterk politisk avhengighet. Etter 2, verdenskrig var det bred poltisk enighet om å føre en politikk som gav størst mulig produksjon — for å få til en størst mulig produksjon og med plass til et landbruk i hele Norge, ble "kanaliseringspolitkken" introdusert.
Kanaliseringspolitikken:
Innført like etter 2. verdenskrig. Stimulerte kornprisen slik at de største gårdsbrukene skulle legge om fra mjølk til korn. Og dermed ryddet plass til mjølk i utkantene/fjellstrøk/Vestlandet/dalstrøka. Dette gav mulighet for størst mulig produksjon. 1/3 av verdiskapingen i landbruket er knyttet til mjølkeproduksjonen.
Misnøye og Hitra-aksjonen på 70-tallet.
Opptrappingsvedtak – Landbruket viktig i distriktspolitikken. Få andre næringer som kan bidra til å oppfylle målsettingen om bosetting i hele landet. En kvalitet ved Norge at vi har spredt bosetting?, jfr Sverige.Motstridende mål: billig mat og landbruk i hele landet. Viktig for reiselivsnæringa — hvem vil besøke områder uten bosetting.
Fraflytting — i dag 80/20 %
I dag bruker vi 14, 3 mrd av et statsbudsjett på 1066 mrd
Nåtid – Venstre og landbruket
Venstre er et sentrumsparti
Det er spenninger internt i Venstre — klassisk sentrum/periferikonflikt — ytterpunktene i dag er kanskje ordførere i dstriktskommuner på den ene sida og "kaffelatteVenstre" på Grunerløkka på den andre sida
Det betyr at Venstres politikk bør balansere mellom høyrepartiene og de rødgrønne. Sponheim slo fast at Venstre er et borgerlig parti og at flirtinga med Ap på 80-tallet er over og falt sammen med den perioden at Venstre ikke var representert på Stortinget: det vil si 1985-1993
De ivrigste liberalistene som mener at vi kan kjøpe den maten vi trenger er både historieløse og lite oppdaterte
Et viktig kontrollspørsmål: vil det alltid være mat å få kjøpt?
Kan vi ta den sjansen?
Flere av de store matproduserende landa innførte eksportforbud i 2008 for å sørge for mat til sine egne
Både Russland og enda mer oppsiktsvekkende; Argentina hadde nylig også eksportforbud på korn
Matvarer er forskjellig fra alle andre varer — og er selvfølgelig verdens viktigste vare!
Enhver stat må sørge for at borgerne har mat — mange revolusjoner har blitt utløst av mtmangel
Derfor lite frihandel med matvarer
Verdenshandelen på mat utgjør kun 10 av verdens matbehov — de fleste landa satser på en egenproduksjon — også land med dårlige naturgitte forhold — eks i den arabiske verden hvor det er stor knapphet på vann og lite næringsrik jord
Nesten alle land støtter sitt landbruk — til og med USA med hele 3 % av sitt statsbudsjett
Norge nå kun 1,3 % !! — Til og med bondehateren Trygve Hegnar skrev om dette like før jul og sa at det er kun et tidsspørsmål før maten blir dyrere
Unge Venstre — eller mer presist,- deler av UV har plassert seg langt til høyre i landbrukspoltikken
Unge Venstre utfordret V på lm 2011 og ls-møtene i juni og okt 2011 klarte ikke å forene UV og Vs syn på landbrukspoltikken før ls med hjelp fra Ola og ODE gjorde at vi satte oss sammen i en krok på Bristol hotell i Oslo og lagde en pol uttal om landbruk som ble vedtatt i
des 2011
UV og særlig UV-leder Sveinung Rotevatn — har hatt uttalelser og utspill som mange oppfatter ligger tett opp til Frps politikk — ref mange landbruksdebatter på FB hvor jeg har blitt konfrontert med det og mange bønder derfor ikke vil stemme Venstre — jeg har informert Sveinung om dette
Det er litt synd
Og det er litt dumt: mange frustrerte bønder som har mistet trua på Sp og de rødgrønne — noen av dem kan stemme på oss hvis vi har en balansert landbrukspolitikk som ligger mellom de store blokkene
UV: skille mellom sosialliberale partier og liberalistiske partier
Begrepene er viktige å definere og bruke presist:
Det er kun et liberalistisk parti i Norge: det heter Frp
Liberalismen delte seg i to i 1880-årene i England: en sosialliberal del og en liberalistisk del
Sosialliberalisme som ideologi oppsto som en reaksjon mot de sosiale forskjellene i 1800-tallets England.
I motsetning til den klassiske liberalismen ønsker sosialliberale å bruke reguleringer og omfordeling
Det norsk Venstre har definert seg som et sosialliberalt parti
Hva er spesielt med landbruket?
Landbruket er ei politisk næring som i dag er helt avhengig av 2 forhold:
Importvern – Overføringer over statsbudsjettet
Uten importvern og uten støtte over statsbudsjettet, vil det ikke være noe landbruk av særlig betydning i Norge. Hvorfor det?
Norge har dårlige naturgitte forhold til å drive landbruk — dette skyldes:
Kort vekstsesong — mindre yterike sorter — og dermed mindre avling, men lange dager kompenserer noe (fotosyntesen)
Små arealer og lite dyrket mark
Arrondering: sammenhengende jorder viktig for å kunne bruke store og effektive maskiner som gir lave enhetskostnader
Europa/EU
Norge har kun 3 % dyrket mark — Danmark 53 % Sverige 7,6 %
EU støtter sitt landbruk og støtten utgjør ca halvparten av EUS budsjett
Det er altså ikke et særnorsk fenomen
De fleste land i verden støtter landbruket, men Norge støtter mest, jfr tabellen fra OECD:
Norge på verdenstoppen i landbrukssubsidier
The Economist: Agricultural subsidies
I følge grafen til venstre, som er hentet fra The Economist og bygger på fersk statistikk fra OECD, ligger Norge nå helt på verdenstoppen i statsstøtte til landbruket. I følge The Economist var de samlede landbrukssubsidiene i OECD på 252 milliarder dollar i 2011, noe som utgjorde 19 prosent av de totale bruttoinntektene til bøndene. Men forskjellene mellom ulike land er store:
“But levels of support vary widely. In Norway, Switzerland and Japan, more than half of gross farm receipts in 2009-11 came from support policies; for producers in Australia, Chile and New Zealand, it was less than 5%.”
Det er interessant å se at både Sør Korea og Sveits hadde et nivå på statsstøtten som var høyere enn den norske på slutten av 90-tallet, men disse landene, og mange andre, har redusert subsidiene langt mer enn Norge har gjort. Mens verdien av de norske subsidiene og skjermingen er på omkring 60 prosent av “gross farm receipts”, er støtten i EU nede i omkring 20 prosent.
Forholdet mellom Norge og noen EU-land når det gjelder kornproduksjonen:
Pris mathvete: Norge 2,73kr/kg — Frankrike: 1,97 kr/kg
Avlingsnivå: Norge 458 kg/daa — Danmark 733 kg/daa
Arealtilskudd: Norge 314 kr/daa — Danmark 96 kr/daa
Dette gir i sum: Norge 1563 kr/daa — Danmark kr 1540 kr/daa
Men EU —landene har svært mye større volumer/arealer og dermed mye lavere faste kostnader/kg
Kanaliseringspolitikken beholdt også under skiftende regjeringer — står den for fall?
Kanskje
Korn/kraftforpolitikken sentralt virkemiddel
Kornet skrives ned for å få alle til å selge det/levere det
Forkornet skrives ned med ca 30 øre/kg for at alle skal levere og at kraftforet blir billigere
Alternativt: bruke kornet sjøl i en husdyrproduksjon slik som resten av verden — de gardsbrukene med største arealer ville utkonkurrere distriktsjodbruket/Vestlandsjordbruket fort
Prisen på korn/kraftfor bestemmer verdien av grasarealene
Landburkspoltikken er kompleks
Mange virkemidler
Fremtid
Venstres svar og forslag til ny landbrukspoltikk for neste stortingsperiode:
Viktige problemstillinger:
1. Importvernet — jfr, vedtaket om endring fra kronetoll til prosenttoll
2. Størrelsen på overføringene over statsbudsjettet — Frp/H
3. WTO — ble ingen avtale i DOHA-runden som startet i 2001 — brøt sammen 2008
4. Markedsregulering — samvirkebedriftene og skillet mellom forretning/forvaltning
5. Regjeringen sammensetning etter valget i høst — Frp/H og Krf/V
6. Matvarekjedene — kjedemakt og manglende konkurranse — vertikal integrasjon? Reitan/Rema 1000 kjøpe opp gardsbruk /foredlingsbedrifter/detaljistleddet
7. 2 deling av norsk landbruk? Volumproduksjon i de beste områdene/andre hensyn som bosetting, reiseliv etc
Venstre vil Opprettholde de samlede overføringene til landbruket omtrent på dagens nivå, men endre innretningen mot miljøtilpassede og produksjonsnøytrale tilskuddsordninger.
Landbrukspolitikken må sikre at matproduksjonen er trygg, miljøvennlig og langsiktig. Norsk landbruk er viktig for bosetting i hele landet, for biologisk mangfold og for kulturlandskap.
Venstre vil gi landbruket nye muligheter til utvikling.
Landbrukspolitikken vår tar utgangspunkt i bonden som selvstendig næringsdrivende.
Fremtidens landbrukspolitikk må utformes slik at hver enkelt bonde får et større handlingsrom, og økt frihet med økonomisk trygghet i bunn.
Venstre vil ha en fremtidsrettet landbrukspolitikk som tar utgangspunkt i gode tilskuddsordninger kombinert med forenklinger.
Dagens rammeverk er ikke egnet til å nå fastsatte mål for bosetting, sysselsetting, matsikkerhet og inntektsnivå, og heller ikke til å nå Venstres mål om dyrevelferd og et mer miljøvennlig landbruk.
Modernisere landbrukspolitikken, gjennom å spisse tilskuddsordningene mot biologisk viktig kulturlandskap, fjerne miljøskadelige subsidier og oppdatere skogslovgivingen.
Forenkling
Venstre ønsker en gjennomgang av landbrukets omfattende regelverk med sikte på en kraftig modernisering, færre skjemaer, enklere retningslinjer og gradvis endring av markedsreguleringer.
Unødvendig regelverk som vanskeliggjør bondens hverdag skal fjernes.
Også enkeltstående bønder må få mulighet til å organisere driften som aksjeselskap og ellers organisere virksomheten som hvilken som helst annen selvstendig næringsdrivende eller bedrift.
Det er økonomisk og demokratisk problematisk at store markedsaktører er tillagt markedsreguleringsansvar og har unntak fra konkurranseloven.
Venstre vil skille rollene som produsent og markedsregulator og legge til rette for økt konkurranse i matindustrien.
Gjennomgå jordbruksavtaleinstituttet med sikte på å endre, forenkle forhandlingene og at forhandlingene bare skal ta opp det som har inntektsvirkning for bøndene direkte — resten en del av det ordinære statsbudsjettet
Begrense den statlige boplikten og prisreguleringen for landbrukseiendommer.
Gi kommunene mulighet til å fastsette egne grenser for boplikt innenfor et nasjonalt regelverk.
Fjerne odels- og åsetesretten.
Fjerne delingsforbudet i jordloven.
Innføre friere omsetning av melkekvoter.
Innføre en ordning med oppstartskvoter i melkeproduksjon til redusert pris.
Oppheve geografiske begrensinger i samdrifter og heve produksjonstaket både for samdrifter og enkeltbruk.
Legge til rette for økt konkurranse innen matindustrien.
Fjerne markedsreguleringen for produksjon av svin.
Lokal matproduksjon
Venstre vil stimulere norsk matkultur og produksjon av lokal mat og drikke.
Dette er viktig for fremtidens landbruk, reiselivsnæringen og ikke minst for levende bygdesamfunn i hele landet.
Regelverket for produksjon, distribusjon og servering er ofte en hemsko for at produsenter skal lykkes.
Venstre vil øke satsingen på geografisk opprinnelsesmerking og liberalisering av regelverket for foredling av mat på egen gård.
Lokal produksjon og omsetning av alkoholholdige drikkevarer bør tillates.
Styrke matprogrammet slik at flere produsenter kan hente inntekten direkte i markedet.
Oppheve alle produksjonsreguleringer dersom foredlingen skjer på egen gård, men tilpasse pasteuriseringsregelverket slik at forbrukernes helse ivaretas.
Tillate produsenter av alkoholholdige drikker å informere om produktene sine på egne Internett-sider, slik Vinmonopolet i dag har adgang til.
Tillate salg og servering av alkohol ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse.
Bærekraftig matproduksjon
Venstre har som mål at 17 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk.
For varig fruktbarhet i jorda, nok og rent vann, dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet er økologisk landbruk et viktig alternativ.
Venstre vil styrke tilbudet og etterspørselen etter økologiske varer, og vil at det offentlige etterspør miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder.
Jordvern er en forutsetning for fremtidig matproduksjon. Venstre vil derfor styrke jordvernet og sikre vern av produktiv matjord mot irreversible endringer.
Bioteknologi gir store muligheter for å bedre matproduksjonen og for å utvikle nye næringer. Men bioteknologi reiser etiske dilemmaer og kan gi effekter i naturen som vi ikke kjenner rekkevidden av.
Forskning rundt og utvikling avgenmodifisert mat skal underlegges streng kontroll og regulering, og Venstre vil legge føre var-prinsippet til grunn.
Reindriften er en viktig samisk primærnæring som utnytter marginale naturressurser på fjell og vidde.
Det er viktig reindriftens arealer sikres for fremtiden. En bærekraftig reindriftsnæring har vi når reintallet er tilpasset beitegrunnlaget.
Ha strenge etiske retningslinjer for den bioteknologiske forskningen.
Ha tydelige merkeordninger for mat som er genmodifisert ved bioteknologi.
Sikre langsiktig og forutsigbar drift av genbankene.
Stimuleringstiltak
Gi momsfritak for økologisk mat.
Gi økt jordbruksfradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk landbruksproduksjon.
Forbedre tiltak til stimulering av drenering av landbruksjord.
Legge til rette for økt grovfôrbasert matproduksjon og vri støtteordningen til grovfôr og beite.
WTO og støtteordninger
Venstre mener det er nødvendig med en snarlig WTO-avtale for å sikre en mer rettferdig regulering av handel og produksjon av matvarer.
Norge må aktivt arbeide for å realisere en slik avtale.
Selv uten en ny WTO-avtale vil norsk landbruk tjene på å tilpasse seg andre former for støtte enn produksjonsstøtte og eksportstøtte, heller enn å måtte gjøre store endringer i ettertid.
Etter en slik omlegging finnes det en rekke støtteordninger Norge kan beholde.
Eksempler er støtte øremerket til kulturlandskap, distriktsbosetting, biologisk mangfold og økologisk drift.
Arbeide aktivt for en ny WTO-avtale og om nødvendig gjøre norske innrømmelser knyttet til tollsatser for å få dette til.
Avvikle alle norske eksportsubsidier.
Dyrevelferd
Venstre mener at dyr har en verdi i seg selv og at dyr skal behandles med respekt.