Erfaringene fra Afghanistan tilsier at militær støtte alene i lengden ikke løser konflikten og skaper fred, men kun gir effekt sammen med støtte til oppbygging av det sivile samfunn. Velger man militær innsats, bør freds- og kapasitetsoppbygging stå sentralt, og sivilt og militært engasjement må samordnes nøye.
Norge har mye kunnskap om Mali, især Nord-Mali og Mopti-regionen, ikke minst fra fredsarbeidet under borgerkrigen 1992-1996 i nord. Denne kompetansen på folkelig deltagelse i Nord-Mali spesielt hos frivillige aktører på bistands- og utviklingssiden bør Norge nå bruke i sitt engasjement for Mali.
Venstre mener at Norge må legge som en forutsetning for militær støtte at demokratiet i Mali gjenopprettes, og det gjennomføres frie valg. Militær støtte bør primært gå til opplæring av Ecowas og soldater fra andre afrikanske land i både militære spørsmål og menneskerettigheter.
Økt lokalt selvstyre og kanalisering av ressurser til lokale myndigheter er en forutsetning for å gjenoppbygge et fungerende samfunn. Økonomisk støtte til utdanning og til arbeid mot fattigdom kan motivere lokalbefolkning og politikere til igjen å få tro på demokrati og det sivile samfunn. Dessuten bør internasjonal støtte gå til opplæring og oppbygging av demokratiske, ikke-etniske partiorganisasjoner.
Uttalelse fra Venstres sentralstyre 27.01.2013