Det må lages en overordnet sentrumsplan for Harstad som vektlegger helhet og langsiktighet. Prinsipielt er det slik at enkeltprosjekter må tilpasse seg denne sentrumsplanen og ikke omvendt.
Men dersom denne planen skal respekteres, så bør den helst være god. Det kreves kompetente personer til å utforme den, og det kreves sterke personer til å håndheve den. Harstad er en by som er i ferd med å vokse ut av sitt skinn. Byen har en rivende næringsutvikling som på sikt kan gi store demografiske endringer. Veksten forklarer også behovet for Harstadpakken, hvis nye løsninger for bilister, tungtransport, busser, syklister og spaserende mennesker vil endre byens ferdselsmønster merkbart.
Hva så med utviklingen av Harstad sentrum? Vi konstaterer med glede at kommuneledelsen nå legger opp til en helhetlig sentrumsplan som skal sammenfatte nye og gamle ideer. Denne Sentrumsplanen med stor S skal etter sigende vedtas politisk i 2014. Oppdraget med sentrumsplanen er gitt en styringsgruppe bestående av ordføreren (Ap), gruppeleder for opposisjonen (FrP), leder planutvalget (Ap), representant for havnestyret (FrP), rådmannen og kommuneplanleggeren i Harstad. Man trenger ikke være rakettforsker, sosiolog eler arkitekt for å forstå at sistnevnte, den nytilsatte kommuneplanleggeren, å være sterk både faglig og som person for å lede dette viktige prosjektet. Vedkommende må også rå over ressurser, slik at han eller hun kan hente inn fagkompetanse nødvendig for å levere et fullgodt sluttprodukt. Det går rykter om en million fra kommunekassa, men dette høres stusselig ut gitt oppdragets viktighet og betydning for vår by i all overskuelig framtid. Det ville dessuten være både uvanlig og unaturlig om dersom ikke det private næringsliv bidro med delfinansiering, for slik å styrke kvaliteten på en sentrumsplan som skal gjelde for alle.
Når det gjelder innholdet i sentrumsplanen mangler det ikke på offensive ideer og konstruktive innspill. På tross av sin anstrengte økonomi kan Harstad kommune allerede vise til et bredt og faglig basert arbeid med nye sentrumsløsninger. For skeptikerne kan vi minne om prosessen med rullering av næringsplanen (2009-2013), et arbeid som involverte ca 50 personer fra mange ulike faggrupper i vårt samfunn. I tillegg må vi minne om en arkitektkonkurranse som på tross av en litt uheldig timing ga flere gode innspill til hvordan nye Harstad kan se ut. Harstads næringsliv, representert blant annet av Profileringspoolen, har også gitt gode innspill. På Harstadkonferansen 2012, der hovedtemaet var BOLYST, ble nettopp stedsutvikling og handlekraft satt på dagsorden av både nasjonale og internasjonale kapasiteter innen feltet. Vi tillater oss å gjengi noen meget fornuftige hovedmomenter som har blitt fremmet på alle disse tre arenaene.
En ny sentrumsplan må ta utgangspunkt i Harstads positive særtrekk, og da spesielt nærheten til og utsynet mot havet. Planen må sørge for at disse særtrekkene dyrkes og bevares, selv med de politiske skiftninger og enkeltprosjekter som oppstår underveis. Sentrumsplanen må legge til rette for en modernisering av Harstad havn som tilfredsstiller nye behov knyttet til spedisjon, turisme og passasjertransport. Planen må invitere til etablering av ny og stilriktig bygningsmasse i sentrum som kan romme ny næringsaktivitet innen detaljhandel, turisme, offshore og andre næringsklynger. I tillegg til kontorer, butikker og kaféer bør det bygges nye sentrumsboliger. Sentrumsplanen må inneholde grøntarealer som fungerer som grønne lunger for byen, og der mennesker kan oppholde seg, drive med aktivitet eller ta pause fra aktivitet. Planen må inkludere en attraktiv småbåthavn som båtfolket og lokale fiskere kan benytte, for slik å øke denne aktiviteten i sentrum. Sentrumsplanen må legge til rette for gående og syklende mennesker, men også mennesker som stopper opp for å slå av en prat, eller ta en kaffe sammen. Dette prinsippet forutsetter gode trafikale løsninger inn og ut av sentrum, samt en ny og bedre løsning for parkering av biler i tilknytning til sentrum.
En klar hovedutfordring for de kommunale byplanleggerne består i å tiltrekke seg investorer som ikke bare har et ønske om å tjene penger, men også har et ønske om å tjene byen. Selv om kommunen kan friste med attraktivt areal for næringsvirksomhet, så vil gründerne på sin side være avhengig av både forutsigbarhet o levedyktige rammevilkår for at ikke risikoen skal bli for høy. Vårt håp er at en god sentrumsplan og et Harstad i vekst vil bringe på banen de seriøse gründerne som vi vet finnes både i og utenfor byen vår. Som så ofte ellers gjelder det å finne de rette personene. Dette gjelder både i det kommunale systemet og i næringslivet. Mye er på gang i Harstad, men mye står også på spill i byen vår. Tiden vi vise hvem som fremstår som de gode byplanleggerne.