Jeg er ikke ihuga motstander av universitet i Oppland eller Innlandet. Men akkurat nå, er det viktigere enn noen gang at vi sikrer den gode kvaliteten på de to høgskolene vi har i Oppland.
Det innebærer å fortsette den gode, faglige utviklingen, rekruttere flere studenter og utvikle profesjonsstudier vi virkelig trenger i Oppland. Blant dem en lærerutdanning.
Oppland må tørre å sette seg noen viktige mål og ambisjoner. To av dem bør være å 1) ha Norges beste skole og 2) dyrke fram Norges beste lærerutdanning. Begge deler er mulig. Og svært viktig.
Både lærerutdanningen og universitetsstrukturen i Norge er oppe til vurdering. Sterke stemmer vil ikke ha flere universiteter (enn dagens 8) og langt færre lærerutdanningsinstitusjoner (enn dagens 21). I en slik situasjon må vi tenke taktisk i Oppland; hva er det vi trenger aller mest og hva er det størst sjanse for at vi kan få?
Vi har et svært sterkt pedagogisk miljø ved Høgskolen i Lillehammer (HiL), med professorater, doktorgradsstudenter og et forskningsmiljø. Det er masterstudier i flere pedagogiske retninger og et av Norges ledende studier innen skoleledelse. Høgskoler med doktorgradsrett kan opprette masterstudier. I praksis betyr dette at HiL kan opprette en femårig lærerutdanning, slik vi ser konturene av for framtidig lærerutdanning i Norge. Slik kan Oppland og HiL komme både i posisjon og i tet. Initiativet ligger faktisk hos oss selv.
For øvrig sier SSB mer. Blant annet at vi kan komme til å mangle over 11 000 lærere i Norge – allerede i 2020. Årsaken er stor befolkningsvekst i deler av landet og “flukt” fra læreryrket. I Oppland må vi ta dette på høyeste alvor. Vi har verken befolkningsvekst eller lærerutdanning som er en populær utdanning blant mange ungdommer fra Oppland. Om vi ikke skaffer oss en lærerutdanning i fylket, kan vi stå i fare for å eksportere et stort antall kloke hoder til Oslo og andre vekstområder i landet. Da blir vi helt prisgitt andre, om vi vil skape Norges beste skole.
Skal vi lykkes med å skape Norges beste skole og Norges beste lærerutdanning, må kommunene på banen. De må både støtte opp om Høgskolen på Lillehammer og sette seg mål om faglig utvikling. I Danmark har København og Fredriksberg kommuner inngått en samarbeidsavtale med København Universitet og regionens to lærerhøgskoler om felles bidrag til skoleutvikling og utdanning av lærere. Den handler om både utdanningsløp for lærere, utdanning av praksisveiledere og øvingslærere, flere praksislærere, utvikling av profil- og foregangsskoler på ulike områder, samarbeid om tilbud av små fag og om forskning og utvikling.
En viktig del av en god lærerutdanning er praksisnær utdanning med gode øvingslærere. Ja, mer praksis i utdanning og femårig lærerutdanning vil innebære økte utgifter for kommunene i motsetning til ufaglærte lærere. Men har vi råd ti å la være i Oppland? Noen få kommuner i Oppland har greid å sette av titalls millioner kr til et Universitetsfond. Da må 26 kommuner greie å sette av litt til et “skolefond”. Det koster å bli best. Til gjengjeld får vi motiverte og flinke elever, dyktige lærere og et sjeldent konkurransefortrinn. Heller enn å eksportere kloke hoder, kan vi vinne dem til Oppland. Det blinker grønt.
Ketil Kjenseth, fylkesleder i Oppland Venstre