Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, var stemmeretten forbeholdt embedsmenn, selveiende bønder og handelsborgere, og den gjaldt kun for menn. I de snart 200 årene som er gått siden den gang, har stemmeretten vært i stadig utvikling.
Det var først da Venstre fikk grunnlovsflertall i 1898 at Stortinget vedtok å innføre allmenn stemmerett for menn over 25 år. Tre år senere fikk kvinner begrenset stemmerett ved kommunevalg og allmenn stemmerett lokalt i 1910. Så i 1913 fikk kvinner alminnelig stemmerett på lik linje med menn, og med det ble alminnelig stemmerett innført i Norge.
Utviklingen fortsatte imidlertid også etter 1913. Først sank stemmerettsalderen til 23 år i 1920 og så til 21år i 1946. Senere sank den til 20 år i 1967 og så til dagens 18 år i 1978.
ØNSKER STEMMERETT FOR 16-ÅRINGER
Utvidelsen av stemmeretten, både til å omfatte begge kjønn og til å gjelde også aldersgruppen 18-25 år, har vært viktigfor å sikre et bredt forankret demokrati.
Venstre har stått i spissen for denne utviklingen, og vi fortsetter kampen for å utvide stemmeretten. Venstre har fremmet forslag om å innføre stemmerett også for 16-åringer.
– Den som er gammel nok til å dømmes etter landets lover, bør også ha den rett å være med å velge den lovgivende forsamling, sier leder Trine Skei Grande om saken.
VIL LA NES-UNGDOMMEN STEMME
Også Nes Venstre har fremmet forslag om stemmerett for 16-åringer. Det ble gjort i kommunestyret, men forslaget ble nedstemt.
– Vi ønsker at de unge skal ha anledning til å si noe om lokalpolitikken før de flytter ut av bygda for å ta videre utdannelse, sier lokallagsleder Øystein Smidt.
MARKERING AV STEMMERETTSJUBILEET
Nes Venstre vil markere Stemmerettsjubileet 2013 gjennom året. Vi vil blant annet presentere en rekke mini-intervjuer om temaene stemmerett, likestilling, deltakelse og representasjon.
For å åpne markeringen av stemmerettsjubileet, har vi fått Venstre-leder Trine Skei Grande til å stille til det første mini-intervjuet. Det blir lagt ut i morgen.