Under gårsdagens spørretime, 10.01.13, fremmet Venstre-leder Trine Skei Grande følgende spørsmål til olje- og energiministeren: “I klimaforliket er det forutsatt utfasing av oljefyring innen 2020. Nye og utvidede statlige støtteordninger skulle bli etablert fra 1. januar 2013 ifor å nå dette målet. Det har regjeringen ikke fulgt opp. I Oslo har kommunen egne støtteordninger for utfasing av oljefyr, men det statlige regelverket er utformet slik at Oslos støtteordning er til hinder for å utløse tilsvarende støtte fra Enova. Vil statsråden rydde opp slik at vi kan få til en kraftfull satsing gjennom et samspill mellom kommunale og statlige ordninger?”
Oljefyring både i det private og i det offentlige fører til store klimagassutslipp i dag. En oljekamin slipper i snitt ut nærmere tre tonn CO2 i løpet av høsten og vinteren. Mens et sentralvarmeanlegg med oljefyr regner man med at slipper ut over seks tonn CO2 i året.
Det er et godt spørsmål Trine Skei Grande, det er også viktig. Det spørs bare om regjeringen vil lytte.
I Stavanger har vi som mål at utslippene skal kuttes slik at en kommer til utslipp som tilsvarer 20% av det en slapp ut i 1990 innen 2020. Vi vet samtidig at utslippene ikke har gått ned, og nå begynner klokken å tikke. Stavanger Kommune kan, i likhet med Oslo Kommune, ta saken i egne hender så langt som hendene strekker mens vi venter på en ny regjering. Det vil vi, i Stavanger Venstre.
Under bystyremøtet 10. september 2012 fremmet Stavanger Venstres Sofie Aurora Braut Bache tre tiltak for å senke klimagassutslippene i et oversendelsesforslag til kommunen, blandt annet: “Stavanger Kommune vil innføre gunstige støtteordninger for utbytting av oljefyr til ved/pellets eller varmepumpe. Dette bør gjelde hele byen og innarbeides i kommunens klimaplan.”
For oss i Venstre er det viktig at vi tør å ta de nødvendige grepene.