Innlegg av Per Einar Weiseth – Levanger Venstre
I 2006 og i 2009 ble det også jobbet med planer for dette. Dessverre gir ingen av disse planene noen løsning på problemet, og lite har skjedd for å forbedre trafikkforholdene.
Det er tre typer utfordringer med planer. Planer blir ikke laget. Planer løser ikke problemet. Og planer blir ikke gjennomført. Hvis vi ser på planen fra 2006 er utfordringen at planen ikke har blitt gjennomført. Utfordringen med planen som ble lagt frem i høst er at den ikke løser problemet. Det er også en utfordring med planen fra 2006. Utfordringen vi står overfor nå, er at planen vi virkelig trenger ikke har blitt laget enda. Her er det tullet bort verdifull tid og penger. Over en tiårspeiode har man gjentatte ganger jobbet med spørsmålet, men uten å ha lagt frem gode løsninger og uten å ha påbegynt noe arbeid.
I kommunestyremøtet den 26. september stilte jeg et spørsmål til ordfører Robert Svarva om hva som er gjort så langt for å løse trafikkproblemet, og om han ville sette fortgang i arbeidet. Han svarte at dette arbeidet var satt i gang, men dessverre forsinket, og at det skulle etterlyses. I kommunestyremøtet den 31. oktober ble planen laget av Selberg arkitekter endelig lagt frem. Etter å ha sett nærmere på den, måtte jeg dessverre konstantere at den ikke var i nærheten av å løse problemet. I det påfølgende kommunestyremøtet den 21. november, spurte jeg derfor ordføreren om han ville gjøre noe for å finne løsninger som faktisk bidrar til en reduksjon. Han svarte at han var fornøyd med planen.
La meg vise hva foreliggende gatebruksplan innebærer. Jeg forenkler det litt og konsentrerer meg om trafikken nord for krysset ved kirka. I dag passerer det 12.000 biler i døgnet i denne delen av Kirkegata. Det er det antall biler som skal til for at det bygges firefelts vei i Norge, i følge samferdselsminister Marit Arnstad. I 2020 og 2030 har konsulentene beregnet seg frem til at det blir en økning på henholdsvis 1.200 og 2.400 biler, hvis vi gjør ingen ting. Konsulentene lanserer så fire tiltak: bru over sjeteen; og tre alternativer med vei til Geitingsvollen. Disse tiltakene vil ha en effekt på fra 100 biler mer (!), til 200 biler mindre. Med andre ord ingen effekt å snakke om. Å sette i gang kostbare tiltak som ikke har noen effekt er som kjent meningsløst.
Etter kommunestyremøtet i november kom det representanter fra flere partier bort til meg og skisserte hvilke avlastningsveier de kunne se for seg. Dette er veier som nå ikke er en del av gatebruksplanen, men som kan ha en langt større effekt. Det er helt sikkert flere som har ideer til hvordan dette kan gjøres.
Venstre vil ha en langt mer kraftfull gatebruksplan. Målsettingen må være langsiktig og presis. For eksempel kan et mål være: å redusere biltrafikken i nordenden av Kirkegata til 8.000 biler innen 2020, eller: å redusere gjennomgangstrafikken i byen med 70% innen 2020. Folk på Nesset skal på Moan og Magneten, og de skal til Røstad. Det samme skal folk på Bruborg-siden. De som kommer nordfra tar gjerne av på Mule når de har ærend i sørdelen av sentrum: sykehuset, videregående, Moan og Magneten. De som kommer sørfra tar gjerne av ved Magneten når de har ærend i nordenden av sentrum: havna, trekanten, Røstad. Nå som vi har lagt om skolestrukturen må det sørges for høy trafikksikkerhet for elever i alle skoleslag. Gang- og sykkelstier er en like viktig del av trafikken som veiene.
Det er disse trafikkmønstrene vi må ta tak i og finne løsninger på. Da er det sannsynlig at vi må sette i gang større veiprosjekter, som å lage en avlastningsvei langs elven, hele veien fra Mo og til trekanten, samt veier og broer som håndterer trafikken fra Nesset. Dette er selvfølgelig noe som kommunen må få prioritert og finansiert hos sentrale veimyndigheter.
Når boligområder bygges ut må det samtidig legges til rette for økt trafikk av biler, syklende og gående. Utbyggingen i Kjønstadmarka medfører økt trafikk i Staupslia og over Sundbrua, i tillegg til byen. Utbyggingen på havna og tidligere Frol videregående medfører økt trafikk i hele byen. Dessverre har ikke utbyggingsplanene vært samkjørt med tiltak som tar høyde for den økte trafikkmengden. For fremtidige utbygginger må de trafikale utfordringene løses samtidig. Det handler om samfunnsplanlegging som øker bolysten, og ikke veiplaner alene.
Venstre vil jobbe videre for en helhetlig utvikling av byen. Videreutvikling av trehusbyen, parkdraget og stadion, samt et variert og helhetlig handels- og kulturtilbud, er en del av dette. Folk vil slippe å bli våte og kalde når de handler og møter folk. Vi må koble sammen eksisterende butikker med nye og moderne lokaler, og med overbygd gågate. Slike grep er tatt i flere norske byer, for eksempel Kristiansund og Bodø. Derfor må gatebruksplanen også sørge for parkering for de som faktisk har ærend i byen.
Formålet med avlastningsveier er å redusere gjennomgangstrafikken. Trafikk til byen er bra, men gjennomgangstrafikk er ikke bra. Byen vår skal ikke være et veikryss, men et sted å besøke, å bo og å drive næring. Derfor må vi lage en skikkelig plan som løser problemet, og så må vi gjennomføre den.