Derfor fremmer nå Venstre og KrF et nytt forslag om regelendringer for lengeværende asylbarn. Hvis man faktisk mener at praksisen er for streng og ønsker en endring, holder det ikke «å sende signaler til forvaltningen». Forvaltningen styres etter lover og forskrifter. Da må man få på plass en endring i forskriften.
— Det har nå blitt slått fast, både gjennom dom og uttalelser fra forvaltningen, at det ikke har skjedd eller vil skje en endring i praksis i tråd med stortingsflertallets ønske. Derfor må forskriften endres for å sikre en praksis i tråd med flertallets ønske, der hensynet til barns beste går foran innvandringsregulerende hensyn, sier Trine Skei Grande til NTB/Aftenposten.
Høyesterettsdommer
21. desember 2012 avsa Høyesterett to plenumsdommer i saker der hensynet til barns beste sto opp mot innvandringsregulerende hensyn. Høyesteretts flertall kom i begge sakene fram til at Utlendingsnemdas avslag på opphold og asyl var gyldig. Et mindretall mente at «barnets beste» må telle mer enn innvandringsregulerende hensyn og at barn har en selvstendig rett til å bli hørt i sin egen asylsak.
Høyesterettsdommer Bårdsen uttalte følgende i dommen: «Begrunnelsen i vedtaket skaper i hvert fall betydelig tvil knyttet til om hensynet til Fs beste har blitt behandlet som så grunnleggende som barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 krever — om dette har vært forsvarlig vurdert og avveid.»
Arild Humlen, som representerte en av familiene som prøvde saken sin for Høyesterett, uttalte følgende til Dagsavisen 22. desember: «Avgjørelsen er en rettslig spagat. Høyesterett gikk svært langt i å spille ballen tilbake til lovgiverne på Stortinget» Ann-Margit Austenå, generalsekretær i NOAS, uttalte følgende til Dagsavisen etter dommen: «Hvis regjeringen står ved det den sa i stortingsmeldingen i juni i år, må den på banen og klargjøre hva den mener. Der skrev den at UNEs praksis er blitt strengere enn lovgiverne la opp til og at UNE legger for stor vekt på innvandringsregulerende hensyn».
Behov for praksisendring
– Gjennom plenumsdommene i Høyesterett, sparkes ballen tilbake til Stortinget som lovgiver, sier Skei Grande.
I behandlingen av stortingsmeldingen «Barn på flukt» viser flertallet til en erkjennelse i stortingsmeldingen om at vurderingen i flere saker der innvandringsregulerende hensyn sees opp mot barns beste har vært for streng. Høyesteretts flertall finner imidlertid ikke at stortingsmeldingen sier noe klart om for streng praksis, og legger dermed ikke stortingsmeldingen til grunn i den videre domsbegrunnelse.
Det har altså nå blitt slått fast, både gjennom dom og uttalelser fra forvaltningen, at det ikke har forekommet eller vil forekomme en endring i praksis i tråd med Stortingsflertallets ønske. For å sikre en praksis i tråd med flertallets ønske, der hensynet til barns beste går foran innvandringsregulerende hensyn.
– Vi må få på plass et samsvar mellom regelverket og den internasjonale barnekonvensjonen så vi ikke risikerer nok en flau dom mot oss i menneskerettighetsdomstolen, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til VG nett.
Følgende forslag fremmes av Venstre og KrF:
Stortinget ber regjeringen endre utlendingsforskriften slik at den tydeliggjør at hensynet til barnets beste må vektlegges i større grad i forhold til innvandringsregulerende hensyn, i samsvar med Norges menneskerettslige forpliktelser og for øvrig i tråd med utlendingslovens intensjoner.
Stortinget ber regjeringen klargjøre hvordan vurderingen av barnets beste skal foretas.
Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt innholdet i barnets beste-vurderingen er i tråd med internasjonale og nasjonale forpliktelser.
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av gjeldende praksis i asylsaker som omfatter barn, der praktiseringen av bestemmelsene i Utlendingsloven sees opp mot FNs barnekonvensjon.