I EUB-artikkelen sier Aarebrot: « Det var etter min mening ikke feil av ordføreren å uttale seg slik. Dette oppfatter jeg som en rollekonflikt mellom ordføreren og rådmannen, og ordføreren må ha lov til å fortelle sine velgere hva han mener om rollefordelingen, sier Aarebrot.»
Knut Bakkehaug minner om at ordfører Madsen er rådmann Brynhild Hovdes nærmeste leder, og at han bør være forsiktig med å uttale seg på en måte som svekker rådmannens stilling både vis a vis de folkevalgte som arbeidsgiver, egne underordnede ansatte, og andre, som andre kommuner, overordnede myndigheter og kommunens leverandører.
– Ordføreren har også et ansvar for å varsle rådmannen dersom han har tenkt å gå ut med offentlig kritikk av henne, sier Bakkehaug. Jeg tar det som en selvfølge at Einar Madsen har hatt en samtale med Hovde, der han har meddelt henne sin kritikk og gitt henne mulighet til å svare for seg. Og at han før intervjuet i EUB sa ifra at hun ville bli gjenstand for offentlig kritikk fra sin nærmeste leder og arbeidsgiver.
– Vi må forvente at Eidsvoll kommune opptrer profesjonelt overfor sine ansatte, helt fra nederst til øverst i kommunen, sier Bakkehaug.
Aarebrot om budsjettarbeidet
EUB skriver at Frank Aarebrot også uttaler seg om kommunestyrets budsjettarbeid: «Aarebrot uttaler seg også om budsjettbehandlingen i kommunestyret.
Kommunene skal ha et budsjett, og rådmannen skal legge fram et balansert forslag. Når politikerne overstyrer rådmannen og vedtar noe annet, overtar de også ansvaret. De kan ikke skylde på rådmannen om velgerne skulle bli misfornøyde, sier han.»
Bakkehaug mener at en slik kritikk som Madsen kom med i EUBs nyttårsintervju også kan være faktisk feil. Rådmannen skal legge frem et budsjettforslag.
– I sitt forslag for 2013 og resten av perioden frem til 2016 foreslo hun innføring av eiendomsskatt, og nedlegging av skolene i Feiring og på Finstad. Det første kan hun ha fått pålegg om fra Finansdepartementet. Men hun kunne ha foreslått alternativer til inntektene fra eiendomsskatt, og overlatt til politikerne å velge, sier Bakkehaug, og legger til: – Hovde visste også at det ikke er flertall i kommunestyret for å legge ned Finstad og Feiring. Hun burde derfor lagt frem alternativer. Spesielt når hun vet at Eidsvoll trenger alle de skoleplassene vi har og flere til, på grunn av veksten i elevtallet i årene fremover.
Han mener Aarebrot bommer fullstendig når han uttaler at «politikerne overstyrer rådmannen og vedtar noe annet». – Aarebrot vet utmerket godt at det er kommunestyrene som vedtar budsjettene. Kommunalt selvstyre ble innført i Norge i 1837. Det burde også Aarebrot ha oppdaget. Hans uttalelse om «overstyring» av rådmannen er å snu de faktiske forhold på hodet. Embedsmannsstaten er forlengst avskaffet i Norge, sier Bakkehaug.
Bakkehaug mener kritikken av rådmannen fra flere av de folkevalgte i Eidsvoll er helt ute av proposjoner, men han er likevel kritisk til deler av Brynhild Hovdes budsjettforslag: – Venstre har i sitt budsjettforslag poengtert at rådmannen burde utredet alternativer til så drastiske forslag som innføring av eiendomsskatt og nedlegging av skoler. Da kunne kommunestyret gjort de viktige veivalgene, basert på kvalifisert utredningsarbeid, sier Bakkehaug.