Når Øberg definerer demokratiet
Som gruppeleder i Ap er Hans Arvid Øberg sannsynligvis Eidsvollpolitikkens mektigste etter ordfører Einar Madsen. Hvorfor velger han da å stille sin avmakt til offentlig skue, slik han gjorde med innlegget «Omorganiseringen er mislykket» i RB 18.desember? Der slipper han katten ut av sekken førs i siste setning: Ap planlegger eiendomsskatt, dagen etter at de har vedtatt budsjett sammen med FrP.
For en som har beveget seg fra Høyre, via EDB til Ap har det nok ikke vært bare enkelt å samarbeide med Aps nasjonalt erklærte erkefiende FrP, om budsjettet. Det er likevel underlig at partiet i forkant av kommunestyret omtalte samarbeidet som godt, uttrykte stor tilfredshet med resultatet, og dagen etter sier det stikk motsatte.
Øberg hevder omorganiseringen i kommuneadministrasjonen er mislykket. At en som var imot prosessen hevder den er mislykket, er ingen overraslekse. Ønsker Øberg atden mislykkes, så kan han si «hva var det jeg sa!».
Omorganisering er en løpende prosess. Administrasjonen skal være liten, dog stor nok til å gi gode kommunale tjenester. Selv om man ikke skal snu opp ned på kommunen med jevne mellomrom, bør man kontinuerlig evaluere hva som fungerer og ikke. I Eidsvoll var tiden overmoden for å gjøre endringer.
Ikke etter Øbergs smak
Det er feil når Øberg hevder at det ikke ble foretatt noen evaluering av den tidligere organiseringen i kommunen. Det skjedde, men ikke på den måten Øberg ønsket.
Når Øberg angriper andre for maktmisbruk og manglende forståelse av demokratiske prosesser, har han påtatt seg en definisjonsrett han ikke har. Hans opptreden ligner til forveksling den han beskylder andre for.
Som gruppeleder i Ap kan Øberg ta initiativ til hva som helst, så lenge han klarer å holde det innenfor rammene av Aps vedtatte program. Der Madsen skal lede som ordfører, skal Øberg stå for arbeidet i felten. Han skal få sin gruppe til åjobbe for å få gjennomslag for Aps program, og den hemmelige samarbeidsavtalen med SV og SP. Der de tre partiene er uenige er det Øbergs oppgave å få dem til å bli enige.
Sender signaler
Vi kjenner fasiten. Det rødgrønne samarbeidet sprakk. Ap innledet samarbeid med Frp. Nå har ordføreren kommet på bedre tanker, og Øberg dilter etter. Vi ønsker at Øberg selv kunne følge de demokratiske prosessene han så ivrig forsvarer. Som gruppeleder for det største partiet har han en maktposisjon der hans opptreden sender signaler. Noen er bra, som at ansatte bør behandles med respekt. Men hvorfor skal ikke rådmannen behandles med samme respekt? Øbergs stadige kritikk vitner om liten respekt for rådmannen som ansatt. I sin posisjon er Øberg en av rådmannens sjefer.
Sleivsparkene til administrasjonens øverste leder bør erstattes med arbeid i egen gruppe, og resultere i konkrete forslag til kommunestyret.
Hvis gruppeleder Øberg ikke får gjennomslag i eget parti, hvorfor er han da gruppeleder? Har han for dårlige argumenter til å overbevise egen partigruppe om at omorganiseringen bør reverseres?
Venstre er kritiske til kuttene i administrasjonen som Ap og FrP har vedtatt. Spesielt etter den omorganiseringsprosessen kommunen har vært gjennom de siste årene. Det er ikke vanskelig å dele SP’s bekymring for budsjettvedtaket, men SPs krav om lovlighetskontroll fører neppe fram. At Sp forsøker å rydde opp i en uryddig prosess av Øberg & co på denne måten, etterlater bare inntrykk av enda mere rot i Eidsvoll-politikken.
Et godt nyttårsønske for Øberg kan være at han forstår: Det eksisterer et demokrati selv når han blir nedstemt.
Per Aage Pleym Christensen (V)
Knut Bakkehaug (V)
Kjersti Almåsvold (V)