Venstre ønsker en skole for kunnskap og like muligheter. Norge har det utdanningssystemet i OECD-området som i nest størst grad reproduserer sosiale forskjeller. At Norge, som er så opptatt av likhet, ikke klarer å utjevne de sosiale forskjellene gjør at det kreves en lokal dugnad for dette arbeidet.
Leksehjelpen var fra de rødgrønnes side et tiltak som var tenkt å fungere utjevnende. Venstre har hele tiden manet om at staten måtte overføre midler til faglærte dersom leksehjelpen skulle fungere på den måten den var tiltenkt. Den måtte i tillegg være målrettet slik at de som virkelig hadde behov for det, var de tilbudet ble rettet mot.
Det er verken satt av ressurser til, nok ledige lærere til eller lov til å målrette tilbudet. Leksehjelpen skal være til for alle uansett. Smører man hjelpen tynt ut og tilbyr den til alle, kan det ikke lenger kalles leksehjelp. Dette har også skolene tatt hensyn til. Flere av Solaskolene kaller ikke lenger tilbudet sitt leksehjelp, men tilsyn. Når en assistent har tilsyn med opp mot fem ganger større grupper enn det rapporten sier oss, er det ikke mye hjelp å hente for noen.
Fordi vi var bekymret for hvordan dette tilbudet praktiseres, bad Venstre i fjor om at leksehjelpen måtte inkluderes i de områdene som ble evaluert når dette års tilstandsrapport for Grunnskolen ble lagt frem. Man har her sett på tilgjengelig tallmateriale lokalt, innhentet kommentarer hos skolelederne samt viser til nasjonale undersøkelser. Foreldregruppen er ikke blitt bedt om å evaluere ordningen, og det mener jeg er et svakhetstegn ved årets tilstandsrapport. I Stavanger ble foreldrekontaktene bedt om å være med når de i fjor gjennomførte kommunens evaluering av leksehjelpsordningen. Jeg vil derfor be administrasjonen om at de neste år i det minste involverer foreldrekontaktene når leksehjelpen skal opp til evaluering igjen.
I den sentrale evalueringen som ble gjennomført av NOVA i vår påpeker høringssvarene manglende bistand til elever med særskilte behov, manglende krav til pedagogisk kompetanse hos leksehjelperne og manglende dekning av skyssutgifter. Høringsinnspillene medførte dessverre ikke endringer i ordningen. Når alle barn får samme lekehjelpstilbud i store grupper/klasser av ansatte uten pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse, medfører dette at barn med særskilte behov ikke får den hjelpen de trenger. Når tilbudet er frivillig er det en del elever som ikke deltar. Leksehjelpen bidrar likevel til å minske tidsklemma og gir barna mer tid til å arbeide med lekser og skolearbeid.
Var det tidsklemmen leksehjelpen skulle bøte mot?
Tallene fra Sola viser at gjennomsnittlig elevtall per leksehjelpsgruppe varierer på trinnene fra 7,4 til 12,3 elever i 2011-2012. Det er ikke i tråd med de signaler Venstre har mottatt når vi i høst har gjennomført flere skolebesøk samt vært i samtaler med foreldre. Jeg lurer derfor på om rådmann kan gi en redegjørelse på hvordan disse gruppene er organisert? De lave tallene som her er oppgitt, står i kontrast til det vi hører om grupper på en til to klasser som passes på av en assistent.
Rektorene i Sola melder om samme utfordringer vedrørende å nå målet om utjevning som den nasjonale forskningsrapporten beskriver. Disse signalene peker i en retning. Leksehjelpen i sin nåværende form fungerer ikke.
Venstres representant stillte også spørsmål til administrasjonen om hvordan tallmaterialet knyttet til elevgruppenes størrelser var utarbeidet. Det ble da gitt som svar at det ingen finnes noen formelle krav til gruppenes størrelser. Venstre vil på bakgrunn av dette uttrykke undring knyttet til gruppestørrelsene vi ble presentert, all den tid vi gjennom vår Skolebesøkskampanje fikk høre om mye større grupper og mye mindre “hjelp” til elevene i deres læringsprosesser.