Staten versting på midlertidige ansettelser

Aftenposten skriver idag om forsker Tone Gregers som har vært midlertidig ansatt i 9 år i Staten. Venstre mener det er ubegripelig at regjeringen og arbeidsminister Huitfeldt aksepterer en slik urimelighet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


Les også : Venstre gir mer inkludering i arbeidslivet

 Lang midlertidighet i stillingene innenfor helse, forskning og akademia skjer med Regjeringens velsignelse.

Lang midlertidighet i stillingene innenfor helse, forskning og akademia skjer med Regjeringens velsignelse.

50 prosent av norske sykehusleger er i midlertidige stillinger. Det samme er 92 prosent av alle førsteamanuensene på universitetene. Siden 2000 har mellom 17 og 21 prosent av alle stillinger i staten vært midlertidige stillinger. Det er over dobbelt så stor andel som i privat og kommunal sektor.

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt er ifølge Aftenposten likevel innbitt motstander av at private bedrifter og kommunene skal få samme mulighet som staten til å bruke midlertidige ansettelser.

–  Det er ubegripelig for meg at Regjeringen aksepterer en slik urimelighet, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til Aftenposten

Hun er mektig lei av at Huitfeldt, og LO-leder Roar Flåthen, beskylder Venstre for å rasere stillingsvernet når staten selv er en flittig bruker av midlertidige ansatte.

Faste ansettelser som hovedregel

Trine Skei Grande på KinoKino

Foto: Tormod Rossavik

- Huitfeldt må feie for egen dør når det gjelder midlertidige ansettelser. Jeg vil ha et arbeidsliv med faste ansettelser og med klare grenser som beskytter arbeidstagerne. Men i motsetning til Regjeringen ønsker jeg dette i alle sektorer, sier Venstreleder Trine Skei Grande til Aftenposten.

Skei Grande sier Venstre vil ha faste ansettelser som hovedregel, men med en åpning for å ansette folk midlertidig i inntil 12 måneder for «å lette inngangen til arbeidslivet for utsatte grupper».

Samtidig vil partiet stramme inn på total tillatt lengde en arbeidstager kan være midlertidig ansatt. I dag er det en maksgrense på 4 år, men mange opplever å gå i slike stillinger i staten i 8, 10 og 12 år. Venstre vil en makstid på 2 år.

Advarer mot klasseskille
- I staten går folk i midlertidige stillinger i årevis. Mange får ikke boliglån, mange utsetter å få barn fordi jobben ikke er sikker nok. Vi er i ferd med å få et klasseskille på grunn av dette, sier Skei Grande til Aftenposten.

Venstre vil likestille regelverket i kommunal og privat sektor med statens, samtidig som man fastsetter en maksimal lengde på to år.

Det er i dag større adgang til midlertidig ansettelse i staten enn i privat og kommunal sektor. Årsaken er at de to siste er regulert i arbeidsmiljøloven, mens statlig sektor forholder seg til tjenestemannsloven, som stiller lavere krav for å ansette folk i midlertidige stillinger. Arbeidsminister Huitfeldt sier til Aftenposten at hun forsvarer dagens praksis i staten med midlertidige stillinger. Hun vil ikke likestille staten med privat og kommunal sektor

Unio og Akademikerne kritiske til regjeringen
Unio-leder Anders Folkestad mener arbeidsminister Anniken Huitfeldt mangler troverdighet når hun er sterkt imot å tillate flere midlertidige ansettelser i kommunal og privat sektor.

- Her sitter Regjeringen i glasshus. Det er dobbelt så mange midlertidige ansettelser i staten som i resten av samfunnet. Regjeringen har hatt problemet på bordet i syv år, uten å handle, sier han til Aftenposten.

Knut Aarbakke i Akademikerne kritiserer Regjeringen for ikke å ha redusert antall midlertidige i staten.

- Staten er her den desiderte verstingen. På universiteter og høyskoler er folk i midlertidige stillinger i 10-12 år før de får fast ansettelse. På sykehusene er 50 prosent av legene midlertidige. Dette har ikke Regjeringen gjort noe med, sier han til Aftenposten.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**