Det er flere utfordringer i dagens arbeidsliv. For det første står altfor mange mennesker utenfor. Det gjelder langtidssykemeldte som vil tilbake i jobb, det gjelder innvandrere eller ungdom som nettopp er ferdig med utdannelsen.
For det andre er det mange som går på lange, midlertidige arbeidskontrakter, med den utryggheten og de utfordringene for planlegging det innebærer. I tillegg finnes et behov for trygghet hos arbeidstakere som er uorganiserte, som arbeider i en bedrift uten tariffavtale eller som er vikarer eller selvstendig næringsdrivende. Det vil vi gi dem.
Venstre vil ikke gå bort fra hovedregelen om at arbeidstakere skal ansettes fast. En oppmykning av reglene for midlertidige ansettelser vil senke inngangsterskelen for dem som står utenfor arbeidslivet. Det bør være mulig å ansette noen midlertidig dersom det er et behov for det, men samtidig vil vi stramme inn maksimal varighet for midlertidige stillinger, fra fire til to år. Det er brutalt å la statlige ansatte gå på midlertidige kontrakter i flere år, slik det er per i dag.
I Norge har vi et nært samarbeid mellom myndighetene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Det er bra. Men interesseorganisasjonene må være ærlige når det er noe de er uenig i.
Venstre vil for eksempel ikke rasere sykelønnsordningen. Vi har foreslått såkalt normerte sykeperioder og vi har ennå ikke fått et godt motargument. Dette er ikke et rigid system for hvor lenge hver pasient kan være sykemeldt avhengig av lidelse. Normerte sykeperioder vil være et verktøy og veileder både for legene og for saksbehandlere i Nav. Normerte sykeperioder skal selvsagt kunne fravikes, men for leger kan det være greit å forholde seg til veiledende sykemeldingstider. I tillegg styrker Venstre sykelønnsrettighetene til kreftpasienter (mer fleksible ordninger) og selvstendig næringsdrivende. Det kan neppe kalles rasering.
Andre Venstre-forslag som Ap og LO har vært uenig i, handler enten om mer fleksibilitet eller utvidede rettigheter for arbeidstakere. Kapittel ti i arbeidsmiljøloven om arbeidstid mener vi derfor bør moderniseres. For eksempel er både overtidsbestemmelser og nattarbeidsbestemmelsene detaljerte og rigide. Også arbeidstakernes frihet til å styre egen arbeidshverdag hemmes av dette. Venstre ønsker derfor at disse reglene tilpasses et moderne arbeidsliv, men vi opplever at vi blir direkte motarbeidet av LO.
Vi har fremmet flere forslag som vil bedre arbeidstakerrettighetene, og ønsker blant annet en nasjonal minstelønn. Sistnevnte vil gi tydelige regler og er det mest målrettede virkemiddelet mot sosial dumping. Men LO er underlig nok imot.
Venstre har gjennom historien gått i bresjen for en rekke universelle ordninger – ofte i nært samarbeid med fagbevegelsen. Det ønsker vi å fortsette med. Vi håper å få arbeidstakerorganisasjonene med på at reguleringene i arbeidslivet i stor grad baseres på universelle ordninger og regler. Som gjelder for alle uavhengig av organiserings- og tilknytningsform.
Rebekka Borsch, stortingskandidat Buskerud Venstre