Komiteens medlemmer hadde valgt bibelsitater som overordnet tema for debatten. Skei Grande tok derfor utgangspunkt i følgende sitat i åpningen av sitt innlegg: «Med visdom ble huset bygd, men med kunnskap ble det reist.»
– Kunnskap, vitenskap og respekten for kunnskap er en av de grunnleggende drivkreftene i et samfunn. Jeg mener at man kan skille mellom gode og dårlige samfunn — samfunn det har gått godt med, og samfunn det har gått dårlig med i historien. De som har respekt for kunnskap, de som strekker seg etter ny kunnskap og prøver å finne nye løsninger, er alltid de samfunnene og kulturene som har kommet lengst. De som tuller seg inn med at de kan alt, og som driver gjøn med dem som faktisk finner på noe nytt, er de kulturene det har gått dårlig med.
-Det står også i et av ordspråkene: Med kunnskap blir rommene fylt av kostbare, vakre skatter. Det er de skattene vi har å bygge videre på. Det er derfor kunnskap og skole er de viktigste satsingene i Venstres alternative statsbudsjett.
Må bruke handlingsrommet
-Vi ser nå at Europas økonomi sliter. Vi ser at de europeiske landene sliter. Men når vi snakker med europeiske statsledere, og i hvert fall mine søsterpartier, er det forskning, kunnskap og ny miljøteknologi de alle sammen snakker om. Da er det viktig at vi i Norge bruker de anledningene vi har, og bruke det enorme handlingsrommet vi har i dag, til å satse på de tingene vi skal leve av i framtida.
– Venstre vil gjeninnføre Forskningsfondet, vi ønsker å gjeninnføre gaveforsterkningsfondet, og vi vil styrke SkatteFUNN-ordninga. Vi vil innføre skattefritak for alle forskningsinstitusjoner som mottar statlige bevilgninger. Vi vil satse mer på den næringsrettede forskninga, og ressursforskning — vi har satt inn 220 mill. kr til det — og til miljø- og klimaforskning.
– I tillegg er det viktig å satse på de feltene som vi tror og vet at vi skal bli gode på, sånn som miljø- og klimaforskning. Det er viktig at vi også styrker Forskningsrådets pott med frie midler med 50 mill. kr. Vi bevilger mer til forskningsutstyr og 50 nye nærings-PhD-er.
– Vi vil styrke basisfinansieringa i UH-sektoren, som både har med studiekvalitet å gjøre, men det har også med forskning å gjøre. Vi har lagt inn 500 nye stipendiatstillinger, 100 ny post doc.-er, og oppstarts- og prosjektbevilginger til noen universitetsbygg.
Studenttiltak
– Det er viktig når man skal bygge et samfunn på kunnskap, at man også har respekt for dem som prøver å tilegne seg den kunnskapen. Derfor innfører vi elleve måneder studiestøtte. Vi indeksregulerer studiestøtten, fra 2005. Vi utvider Lånekassens sykelønnsordning til tolv måneder og legger inn 1 000 nye studentboliger årlig. I tillegg har vi lagt inn 2 000 nye studieplasser — ikke bare for at mange står i kø i dag, men også for å gjøre utdanningsinstitusjonene våre klare til å ta imot den bølgen av kunnskapshungrige unge som vi vet kommer framover. Det er ikke sånn at universitetene våre kan skrus av eller skrus på, de må bygges opp over tid for å kunne gi den kompetente undervisninga som man faktisk trenger.
Flere gode lærere
– Så har mange snakket om TIMSS, og de nye kunnskapsundersøkelsene. Jeg syns bare at vi skal glede oss over at vi går i riktig retning. Så skal vi skryte av de lærerne som gjør at vi går i riktig retning. Så skal vi finne ut hvordan vi skal gjøre det bedre, sånn at vi kan bevege oss videre i samme retning. Det er sånn at vi fortsatt ligger litt for langt nedpå, og vi har et stort potensial til å bli mye dyktigere. Vi har mange dyktige lærere og elever i norsk skole — og som vi må klare å få ut potensialet til. Da må vi som politikere finne ut hva vi kan legge i potten for faktisk å få ut potensialet blant dem som jobber i norsk skole, og blant de elevene vi har. Derfor vil Venstre satse på flere kloke, gode lærere i norsk skole. Det mener jeg er en av de viktigste tingene vi kan gjøre.
– Vi har satt av over 400 mill. kr til ulike tiltak innenfor etter- og videreutdanning. Vi har lagt inn 75 mill. kr til rekrutteringstiltak for å få flere til å fortsette i læreryrket og å rekruttere nye grupper inn i skolen. Jeg tror at vi må øke statusen til læreryrket, og det må vi gjøre gjennom mange tiltak knyttet til kompetanse. I gamle dager, da det var stor respekt for læreryrket, var respekten knyttet til at lærerne satt med en bestemt kompetanse. Det er den kompetansen og respekten vi må være med å bygge opp videre, hvis vi skal klare å gjøre noe med læreryrket.
Gi lærerne tid til å være lærere
– Så syns jeg det er viktig at lærerne får tid til å være lærere, at de ikke skal ha alle de andre rollene i en ungdoms liv. Hvis man er en kjempegod mattelærer, betyr det ikke nødvendigvis at du er den beste i verden for den som er 16 år og sliter med sjølskading, eller man er 16 år og mammaen og pappaen din vil at du skal gifte deg med en som du ikke vil gifte deg med. Det gjelder alle de problemene og utfordringene som er i en tenårings liv, og det er alle de utfordringene som man som lærer føler at man kanskje ikke har fått nok bakking på å være god på. Derfor mener vi at vi bør ha en satsing på minst 250 nye helsesøstre, kuratorer eller psykologer inn norsk skole, som kan avlaste lærerne, sånn at lærerne får tid til å være lærere. Så har vi gode fagfolk som tar seg av alle de utrolig mange utfordringene som er knyttet til det å være tenåring i dag. Jeg tror at det er mye tøffere å være tenåring i dag enn da jeg var tenåring. Det er mange flere utfordringer de står overfor nå enn det var da vi var unge en eller annen gang på 1980-tallet.
– Samtidig mener vi det er viktig å styrke rådgivningstjenesten. Det har vi gjort i vårt alternative budsjett. Vi tror at gode råd er med på å hindre frafall, og det sørger for at ungdom kommer inn på de sporene og de fagene som de virkelig har lyst til, når de har tenkt seg ordentlig om. Så vil vi ha leksehjelpa bort fra en obligatorisk ordning fra 1.— 4. trinn til en mer fleksibel ordning. Vi tror at kloke, gode lærere rundt omkring i de enkelte kommunene vet hvor leksehjelp bør settes inn, og hvilken type ressurs som bør settes inn. Jeg tror at man da klarer å finne ordninger som når akkurat dem vi skal hjelpe. Jeg tror ikke at 1.— 4. trinn er den beste gruppa, i hvert fall ikke overalt. Med en sånn fleksibilitet ville man ha fått utnyttet det lokale potensialet.
– Vi utvider også rammen for rentekompensasjon når det gjelder vedlikehold av skolebygg, og legger inn mer penger til universell utforming, sånn at vi kan nå målet om at vi innen ti år skal ha universelt utformede skoler.
Bedre samarbeid
– Vi legger også inn pilotprosjekt til dem med skrivevansker, og vi legger inn egne samarbeidstiltak mellom skole og barnevern. Jeg tror det er viktig at vi framover har en skole som samarbeider godt med de kommunale og statlige institusjonene, sånn at vi har gode nettverk rundt ungene — og at læreren ikke skal ha alle de rollene som man kan tenke seg.
– Jeg prøvde, da jeg var skoleråd i Oslo, å få til at alle skoler skulle ha en barnevernsansatt som sin kontaktperson, og en politimann som sin kontaktperson. Jeg tror jeg har fortalt det før, men det tok bare noen få uker å få én politimann dedikert til hver skole. Det tok meg ett år med beinhardt arbeid å få barnevernet til å gjøre det samme. Det er så store skott. Jeg satt på kommunal side, det var en kommunal etat, og jeg skulle få et telefonnummer til hver skole, og det var helt umulig. Mens en statlig etat, som politiet er, hadde stor forståelse for å ha en politimann som hørte til på hver skole, som kunne svinge innom et langfriminutt og snakke litt med elevene, og gå gjennom lærerrommet og være til stede for lærerne. Det er faktisk ganske lure grep — og veldig billig.
– Det kan det være veldig avlastende og veldig nyttig den dagen det virkelig trengs. I en hvilken som helst skolegård kunne det vært morsomt å snakke med en politimann og spørre litt — gjerne en politimann som kjenner ungdomsmiljøene godt.
– Mitt siste ordspråksitat er: «En mann som er vis, har styrke, den som har kunnskap, er full av kraft.» Jeg mener at vårt alternative statsbudsjett viser at vi satser på de tingene som er både visdom og kraft.
Familie- og kulturkomiteens budsjettinnstilling
I tillegg ble Familie- og kulturkomiteens budsjettinnstilling debattert i Stortinget denne dagen. Skei Grande holdt innlegg på vegne av Venstre, og fokuserte blant annet på tiltak for å redusere barnefattigdom og ytringsfriheten som begrunnelse for å satse på kultur.
Les referat fra debattene her.