Ved en skole i Kristiansand har rektor fjernet en kvinnelig vikar fra undervisningen, fordi noen elever googlet navnet hennes, og fant ut at hun har vært skuespiller i en splatterfilm. Fædrelandsvennen mener på lederplass 11. desember at skoleledelsen har reagert korrekt i denne saken, mens hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Kristiansand reagerer sterkt på behandlingen av kvinnen og kaller det moralisme.
Jeg har sett deler av filmen og har ikke tenkt å se resten. Jeg har heller ikke tenkt å ta stilling til denne konkrete saken. Likevel ser jeg med bekymring på saker i arbeidslivet, hvor arbeidstakere som blir konfrontert med sitt tidligere liv på internett, blir fjernet fra stillinger. Dette gjelder i stor grad yngre mennesker som har andre grenser både i forhold til internett og ulike kulturuttrykk, enn middeladrende menn og kvinner man ofte finner i lederstillinger. Voksne mennesker som ikke er fortrolige med visse kultur/subkulturer, og som ikke ser forskjell på propaganda og ironiske fremstillinger. Samtidig er det også problematisk, for selv om man er ironisk og kommenterende så blir man kanskje likevel merket av det man sirkler rundt. Og av lærere forventer man kanskje høyere moral siden de skal være rollemodeller for barna våre. Men hvor skal grensen gå før man mister jobben? Er en rolle i en fiksjonsfilm nok?
Mye av den viktigste og beste kunsten som har blitt laget har ofte et innhold hvor sex og vold har en sentral rolle. Gøril Mauseth deltok i sin tid en sexscene i en båt full av fisk. Jenny Skavlan spilte i filmen Død snø, en film inspirert av gamle splatterfilmer og grøsserkomedier fra 1980- og 1990-tallet. Kunne disse kvinnene vært lærere i Kristiansand? Hva med deltakere i “Paradise Hotel”? Burde de være bannlyst fra skolen for all fremtid? Eller musikere i svartmetallband som synger onde tekster og har sceneshow med illeluktende dyreskrotter? Ville man sparket en lærer som skrev en roman med sterke volds- og sexscener? Hva om læreren til barnet ditt viste seg å ha hatt en rolle i “Motorsagmassakren”? Ville det vært oppsigelsesgrunn eller ville det være eksotisk?
Denne kvinnen har så vidt jeg har forstått ikke gjort noe ulovlig, men i enkeltes øyne gjort noe umoralsk. Vi har en kongefamilie som tilgav en kjent sørlandsjente for utagerende festing i ungdomsårene, og tiltrodde henne oppdragelsen av en kommende tronarving. Kanskje skolevesenet har noe å lære av dette?
(Innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen, 13. desember 2012)