Jeg deler fylkesrådets ambisjon om å øke FoU aktiviteten. Og kanskje gå enda lengre i å understreke at Hedmark mangler kunnskapskrevende og lønnsomme bedrifter som vil ha stor betydning for vår framtid. Vi har sannsynligvis også en kulturell utfordring som avspeiles både i FoU-aktiviteten og i eksportverdiene i fylkene:
•Hedmark: 4,8 mrd – 192.000 innbyggere
•Møre og Romsdal: 58,5 mrd — 256.000 innbyggere
Uten en viss andel av FoU intensive virksomheter — både private og offentlige (tenk på SSB på Kongsvinger), kan vi ende opp som en region som folk enten reiser forbi eller kun oppsøker på fritida.
Det er min og Venstres største bekymring
Derfor må vi sørge for mer av landets FoU-midler kanaliseres hit. Men dette er litt "høna og egget" problematikk. Vi har få bedrifter/virksomheter som har så høy kompetanse at de kan søke og ta imot FoU-midler — særlig fra Norges Forskningsråd med et budsjett på 7,1 mrd. Eksempler har vi nok av.
Da kommer jeg til neste poeng: Vårt forskningsfond som vi har sammen med Oppland er på 14,3 millioner!! Det er så lite at fylkesrådets satsning er ikke troverdig og å opprettholde en administrasjon over så små midler spiser en vesentlig del av den FoU som skulle gå til bedriftene. Konferanse i Regionale Forskningsfond her på Hamar i mai 2012 for å se på effekten av regional forskning. Jeg hadde ikke anledning til å følge konferansen (men var invitert!), men har sett på innleggene som ligger på nettet.
Representant fra RFF Midt Norge presenterte et eksempel på konferansen som viser at RFF kan spille en viktig rolle for å understøtte lokalt/regionalt næringsliv/satsningsområder, eksempelvis å mobilisere nye aktører til å drive forskning.
Utvikling av storfekjøtt med høyere spisekvalitet – Storfekjøtt av kastrerte okser til gourmet-markedet — dette burde vi ha gjort i Hedmark som har mye av dette miljøet med Geno og den eneste okseteststasjonen i landet!
De regionale ForskningsFond utfyller NFR på regionalt viktige områder. Som det framgår av saksutredningen har vi i Hedmark ikke nådd målsettingen om å øke FoU med 10 % i perioden, men økt med 6,2 % i 2007-2010. Saksutredningen om FoU er på 71 A4 sider! Riktignok med vedlegg med mange interessante opplysninger, men likevel.
Utredningen må beskrive situasjonen, analysere utforfordringen formulere noen klare mål og anvise tiltak. Det gjentas stadig i utredningen problemet med økt sentralisering av forskningsaktiviteten, jfr side 33 og at det kommer en stortingsmelding om forskning neste år.
Venstre sendte også et brev til Kommunaldepartementet som tidligere fylkesrådsleder Føsker utformet. Det er riktig at mye av forskningsmidlene brukes i de store byene og institusjonene som ligger der.
– Jeg tror det er slik at forskning vil foregå der det er en viss kompetansetetthet. Og at ambisjonen må være å tiltrekke oss mer FoU i Hedmark og Oppland uten å lage en debatt om hvor internt i våre fylker — slik som vi ofte holder på med.
Vi må være ærlige og forsøke å bygge opp forskningsmiljøer som er store nok til å få en viss andel av "den store kaka" fra Forskningsrådet — da kan vi ikke spre all vår kompetanse "tynt utover" — det har vi ikke råd til.
Skattefunn-ordningen – Det sies øverst på side 65 at skattefunnordningen må markedsføres bedre og utgjør et lavterskeltilbud som kan lære bedriftene å satse mer på FoU. Men har ikke denne ordningen vært markedsført nok siden 2001 og ennå har ikke Hedmarksbedriftene innfunnet seg på banen?
Vi må Holde fast ved planene om å realisere universitetsplanene i Hedmark. Det vil være det viktigste enkelttiltaket for å øke forskningsaktiviteten i vårt fylke. Men bedriftene må med – uten bedrifter som kan realisere forskningen i konkurransedyktige produkter, faller forskningen i Hedmark på stengrunn. Men Hamar og Kongsvinger har inkubasjonsvirksomhet. Og Høgskolen i Hedmark har Lars
Monrad-Krohn!