– Dette betyr at Kunnskapsløftet som ble innført siste Venstre satt i en blågrønn regjering med Høyre og KrF begynner å virke, sier Skei Grande.
Det er talende at den norske rapporten om TIMSS-undersøkelsen 2011 bærer tittelen «Framgang, men langt fram».
– Vi må huske på at det er svært lave nivåer vi har fremgang fra. Norske resultater er på vei opp fra bunnen, men ligger fortsatt midt på treet dersom vi sammenligner med andre land, understreker Skei Grande.
Advarer mot sovepute
Skei Grande viser til at norske elever gjennomgående har hatt lav score i denne typen undersøkelser tidligere år, men at det innenfor TIMSS (4. trinn og 8. trinn) har vært bedring i prestasjoner fra 2003, og i PISA (10. trinn) fra 2006. Resultatene for TIMSS og PIRLS 2011 bekrefter trenden.
– Selv om vi opplever en viss fremgang vil jeg imidlertid advare mot at dette blir en sovepute. Mange norske elever fortsatt mangler grunnleggende kunnskaper de vil trenge i videre utdanning og yrkesliv, mener Skei Grande.
I TIMMS-rapporten understrekes det også at målet om «gode resultater» fremdeles ligger «et stykke fram i tid», og dette er det all grunn til å ta inn over seg.
Fremtidens arbeidsmarkedsbehov
Vi må heller ikke innrette matematikkundervisningen slik at vi ikke legger godt nok til rette for videre studier i realfag, som for eksempel ingeniørstudier.
– Dagliglivsmatematikk er viktig, men ikke nok for å møte fremtidens arbeidsmarkedsbehov. At norske elever scorer såpass lavt innenfor algebra er blant de tingene vi virkelig må ta på alvor, sier Skei Grande.
– Når det gjelder lesing er jeg glad for at forskjellen mellom svake og sterke lesere synes å bli redusert, og at faglig svake lesere løftes. Men samtidig er det slik at andelen sterke lesere fortsatt er lavere i Norge enn i land som Finland og Danmark. Også faglig sterke elever må løftes — og dette gjelder i alle fag, sier Skei Grande.