Nordland Venstres toppkandidat og sentralstyremedlem Arne Ivar Mikalsen var en av dem som var sentrale på Venstres fiskeriseminar. Mikalsen fokuserte i sitt innlegg på hvorfor fisk er viktig for han som politiker, og hvorfor det bør være viktigere for partiet Venstre.
Også Venstres førstekandidat i Møre og Romsdal, Pål Farstad og Geir Ove Ystmark, direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening var sentral på seminaret. Farstad og Ystmark innledet om de ulike delene av fiskeri- og sjømatnæringen.
Venstres landsstyre vedtok følgende uttalelse:
De marine næringene er Norges nest største eksportnæring. På verdensbasis utgjør sjømat under 2% av matvareproduksjonen. Det er allerede i dag mangel på sjømat globalt, og med økt verdensbefolkning forventer FNs matvareprogram FAO at behovet for sjømat vil øke i årene fremover. Venstre er opptatt av Norge ikke bare har muligheter knyttet til våre rike sjøområder, men at vi også har en etisk forpliktelse til å bidra til å dekke behovet for sjømat.
Venstre vil derfor legge til rette for økt sjømatproduksjon i Norge. Veksten i sjømatproduksjonen må skje innenfor bærekraftige rammer. Venstre vil videreføre en langsiktig forvaltning av våre rike fiskeressurser, og bidra til at vi i størst mulig grad får nyttiggjort hele fisken til mat- og helseproduksjon.
Sammen med petroleumssektoren og den maritime næringen, har sjømatnæringen kraft i seg til å være verdensledende innenfor tjeneste og utstyrsproduksjon. Dette forutsetter en politikk som i større grad fokuserer på å utvikle næringens konkurransekraft.
For å sikre Norges posisjon som sjømatkammer så er vi avhengig av rent hav og rene fjorder. Venstre vil gi fisk forkjørsrett fremfor olje og gass i våre viktigste fiskeri- og havbruksområder.
I dag reguleres norske sjømatpolitikk i stor grad ut i fra gårsdagens politiske virkelighet. Politiske ønsker om å styre næringen til å opprettholde flest mulig arbeidsplasser slår i virkeligheten ut i form av redusert konkurransekraft, samt økt eksport av ubearbeidede råvarer. Venstre vil dyrke frem næringens konkurransekraft, og slik bidra til å støtte opp under utviklingen av en tung nasjonal sjømatklynge. Dette som et alternativ til en rødgrønn, rigid og gammeldags styring.
Venstre vil:
Legge opp til en sjømatpolitikk som skaper konkurransedyktige bedrifter. Lønnsomhet er avgjørende for å opprettholde aktivitet langs kysten, og for å unngå utflagging av virksomhet,
Samarbeide med næringen for å få på plass ordninger som kan bidra til økt kvalitetsfokus.
Ha økt satsning på forskning, både på fiskebestander, men også på andre marine ressurser og ha et mye større fokus på FoU innen hele næringen.
Ha større innsats på grunnforskning. Dette innebærer forskning som på sikt gir oss muligheter og innovasjon, enten som enkeltstående prosjekter eller en synergi av flere prosjekter.
Ha mer kompetanse og kvalitet i hele næringskjeden.
Øke bruken av rekrutteringskvoter slik at vi sikrer rekrutteringen innen fiskeri spesielt rettet mot ungdom.
Bidra til at havbruksnæringen får tilgang til lokaliteter med god vanngjennomstrømming gjennom å innføre Trøndelagsmodellen som er en forenklet saksbehandling for de ukompliserte konsesjonene. Samtidig vil Venstre stille strenge miljøkrav til havbruksnæringen.
Forby utslipp av gruveslam og annen forurensing i våre fjorder.
Gi sjømatnæringen fortrinn fremfor olje- og gassnæringen, og er mot petroleumsvirksomhet i viktige sjømatområder som Lofoten og Vesterålen og Mørefeltet.
Arbeide internasjonalt mot utkast av fiskeressurser, og for å sikre at flest mulig fiskebestander blir langsiktig forvaltet.
Styrke havforskningsmiljøene, for på sikt å kunne innføre økosystembasert forvaltning.
Forvalte ressursene med mål om bærekraft og økte fiskebestander.
Arbeide for bedre internasjonale regler ved fiskerikonflikter, og slik bidra til at nasjonale interesser på kort sikt ikke svekker fiskebestander på langs sikt.
Ha gode kontrollordninger knyttet til fiskeriene og til mer effektiv landingskontroll.
Vurdere industrikvoteordninger som kan skape størst mulig fleksibilitet.
Sikre fiskeflåten mulighet for strukturering slik at de ulike flåtegrupper opprettholder konkurransekraft og evne til nyinvesteringer.
Forenkle reglene rundt fiskerinæringen slik at fiskerne selv i større grad kan velge redskap, og slik at det blir økt fleksibilitet mellom valg av flåtegruppe.
Likebehandle fiskerinæringen og olje- og gassnæringen når det gjelder nettolønnsordningen.