KRONIKK:
Felles høyskole snarest
En høyskole for hele fylket vil gjøre høyskoleutdanningen i Møre og Romsdal mer slagkraftig og robust. Venstre mener at en samling av ressursene ved dagens høgskoler i fylket under en felles ledelse og organisering, vil styrke høgskolemiljøet i Møre og Romsdal i konkurranse mot Oslo og de sterke universitets- og høyskolemiljøene nord og sør for oss. Bergen og Trondheim først og fremst.
Det er nå snart to år siden (mars 2011) det forrige fylkesutvalg la spørsmålet om å forene de tre høyskolene i Møre og Romsdal på vent. Frp, Høyre, Krf og Sunnmørslista/Tvp, som den gang utgjorde flertallet i fylkesutvalget og fylkestinget, sørget for at spørsmålet om felles høyskole ble stoppet. Ap, Sp, SV og Venstre fikk den gang ikke gehør for en felles høyskole.
Under fylkesutvalgets behandling av fylkesplanen for Møre og Romsdal 2013—2016 den 27.11.2012, tok Venstres Iver Nordseth på nytt opp organiseringen av høyskoleutdanningen i fylket. Bakgrunnen for dette er Venstres klare intensjon om å bidra til at Møre og Romsdal har et konkurransedyktig utdanningstilbud på høyskolenivå. Fylkesplanen har fire satsingsområder: kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. For Venstre er fokus på utdanning og kompetanse helt sentralt i disse satsingsområdene, ikke minst i forhold til verdiskaping.
I vedtaket som ble støttet av alle partiene i fylkesutvalget, unntatt Høyres tre representanter, ble behovet for å se rekruttering, forskning og innovasjon i et mer helhetlig perspektiv framhevet. En felles høyskole vil styrke rekrutteringsgrunnlaget og skolene. I vedtaket blir det også pekt på som avgjørende at en felles høyskole for Møre og Romsdal, lokalisert i et av landets mest innovative næringsmiljø, etablerer et sterkere samarbeid med næringslivet. Venstre forventer at de samme partiene i fylkestinget følger opp det vedtaket som ble gjort i fylkesutvalget.
Venstre er klar over at deler av høyskolemiljøene i Møre og Romsdal ikke ønsker sammenslåing til en felles høyskole. Det kom også fram i «Prosjekt MøreAlliansen» (januar 2011), som lå til grunn for det forrige fylkestings behandling av høyskolespørsmålet. I rapporten fra dette arbeidet, blir mange utfordringer for dagens fragmenterte høyskolestruktur i Møre og Romsdal trukket fram. De defensive konklusjonene i rapporten om å klore seg fast i dagens struktur, harmonerer ikke med den analysen som gjennomføres i rapporten. Analysene og vurderingene i rapporten burde tilsi en klar konklusjon om sammenslåing til en felles høyskole. Behovet for større slagkraft og styrke står sentralt. For Venstre handler dette om:
-Samordning av ressursene og rasjonell arbeidsdeling
-Faglig bredde med sterke og tydelige fagmiljø
-Innovasjonsevne
-Evne til alliansebygging
-Å se hele fylket
-Synlig både i fylket og utad
-Å framstå som en robust enhet og kraft for næringsliv og samfunnsliv for øvrig
-Å være kraftfull og relevant i konkurranse med andre høgskoler og universitet
Dette siste punktet er spesielt viktig i dagens høyskolelandskap, der høyskoler samler seg i større enheter. Vi er bekymret for at Møre og Romsdal skal tape konkurransen om den beste ungdommen og de beste studentene fordi vi ikke følger med i timen. De høyskolemiljøene vi har i dag er solide produkter med gode studenter og ansatte. I framtida vil vi ikke ha det hvis vi ikke ser hva som kommer og hvem vi konkurrerer med.
Høyskolen i Møre og Romsdal må etableres med fire avdelinger. I Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund. Med en slik løsning vil en dekke behovet for høyskoleutdanning i alle deler av fylket, med de særtrekk og det rekrutteringsgrunnlag som finnes i lokalt og regionalt nærings- og samfunnsliv i hele fylket. En slik enhet, med forankring i de ulike deler av fylket, vil også være den beste garanti for at flere ungdommer fra fylket tar utdanning og etablerer seg i fylket etter endt utdanning.
Pål Farstad (V)
Iver Nordseth (V)