Svar på jernbanevalg i Troms

Fylkesråden svarte onsdag på Venstres spørsmål om primærstrategi for valg av jernbaneløsning. Venstre vil at Fylkesrådet skal framlegge sin strategi i marsmøtet, men flertallet gikk for oversendelse av forslaget.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

Roar Sollied

Foto: Dagfinn Stefanussen

Heleinterpellasjonen finnes i artikkel nedenfor, men her er spørsmålsstillingen:

REGIONAL STRATEGI FOR JERNBANE I TROMS?
(………)
Troms må være på banen
Det ene alternativet vil mest sannsynlig utelukke realisering av det andre når det gjelder jernbane i Troms. Spørsmålet er da, skal vi avvente hva Finnland til slutt velger, eller skal vi på regionalt nivå ha en klar politikk på hva vi i utgangspunktet ønsker for vårt område? Samtidig er det viktig å vurdere hvordan et valgt alternativ vil innvirke på annen samferdselsstruktur i fylket, i landsdelen og på nordkalotten.

De nordiske samferdselsministrene skal møtes i Narvik i april neste år, og et statsministermøte vil bli holdt i Kirkenes i mai. Der kan det bli lagt sterke føringer for et banevalg i nord, og da bør vel vi være på banen med vårt primære standpunkt?

Her er Fylkesrådens svar onsdag:

Fylkestingsrepresentant Sollied har i interpellasjonen pekt på behovet for en regional strategi for jernbane. Fylkesrådet vil forsikre om at vi har en klar strategi og at vi følger den fortløpende i våre arbeider. Vårt primære standpunkt er klart. I Fylkesrådets tiltredelseserklæring er det nedsatt prioriteringer innen ulike fylkeskommunale saksområder. For samferdsel prioriteres blant annet "Nordlysbanen" fra Finland til Skibotn og Tromsø. Vi ønsker oss en jernbane til Troms! Representanten Sollied har helt rett i at de statlige transportetatene med Jernbaneverket i spissen, ikke har anbefalt nye banestrekninger i Nord-Norge. Tromsbanen og forlengelse av Nordlandsbanen til Troms er blant strekningene som er "veid og funnet for lette". Dette må vi ta til etterretning. Anbefalingene, planforslaget til Nasjonal Transportplan (NTP), ligger nå hos Departementene og vil gå inn i den Stortingsmelding om NTP som legges fram på nyåret. Alle forventer en formidabel vekst og utvikling av næringslivet på land og vann i nord. Gruvedrift og mineralbaserte næringers transportbehov i Finland vil kreve langsiktige transportløsninger til norsk isfri havn og videre sjøveien. På kort sikt har man valgt en lang vegtransport til for å kople seg på Malmbanan og videre utskiping i Narvik. Dette er ikke det beste alternativet. Hverken for miljøet, for Finland, eller for Norge. Finske myndigheter ønsker derfor å se på alternative løsninger utreder behovet nå og ser på ulike framtidige jernbanealternativer i nord. Fylkesrådet tror at en forbindelse til Skibotn og Tromsø vil være det beste. Derfor søker vi samarbeidspartnere og forsøker å påvirke det finske utredningsarbeidet så mye vi kan. Skibotn kan tilby isfri dypvannshavn, samt at en mulig forlengelse mot Tromsø vil knytte sammen de største vekstregionene i våre nordlige nærområder. Finsk/russisk sporvidde vil skape optimale muligheter for godsflyt og økonomi, samt at Nordlysbanen kan utgjøre et reelt supplement til den positive styrkingen av Ofotbanen som sammen kan møte fremtidens behov. I høringsuttalelsen fra juni i år til ber derfor Fylkestinget i Troms Staten gi fylkeskommunen nødvendig statlig støtte på informasjon og ressurser i vårt arbeid med jernbaneprosjektet Ishavsbanen /Nordlysbanen fra Kolari til Skibotn — Tromsø. Troms er helt avhengig av drahjelp og samarbeid med andre for å kunne få gehør for betydningen av dette prosjektet. Det er viktig at vi gjør finske myndigheter, gruvenæringen og andre interessenter kjent med mulighetene med Nordlysbanen. I en slik kontekst er positiv publisitet, presentasjon og samarbeidsdialog avgjørende. Fylkesrådet har derfor jobbet tett på Tornedalsrådet, næringslivet, venneregioner osv. Vi har reklamert for banealternativet i media og muligetene har vært presentert i flere ulike møter i Finland, Sverige og Norge. Blant annet var vi plass under det nevnte møte i Rovaniemi hvor leder for den finske utredningen fikk en presentasjon av prosjektet på finsk, sammen med en støtteerklæring fra Troms fylkeskommune.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**