Representantforslaget, som ble fremmet av Trine Skei Grande og Borghild Tenden tidligere i vår, ba om at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med supplerende lovformuleringer til en kulturlov som på en bedre måte ser kulturtiltak i sammenheng gjennom en forenkling og samling av dagens oppstykkede regelverk på feltet, og samtidig konkretiserer de statlige kulturforpliktelsene. Det ble også bedt om supplerende lovformuleringer til kulturloven som presiserer institusjonenes og kunstnernes kunstneriske frihet.
Kulturlov med mening
I debatten trakk Skei Grande frem flere momenter som begrunnelse for forslaget. Hun pekte blant annet på at forslaget i bunn og grunn var en erkjennelse av at Stortinget har vedtatt en kulturlov som ikke har betydd noe i praksis. Videre understreket hun behovet for en generell opprydning i lovverket for å gjøre dette lettere tilgjengelig og anvendbart, og hun trakk frem behovet for at kunstnerisk frihet måtte tydeliggjøres gjennom lov.
– Vi vil ha en kulturlov med mening, understreket Skei Grande.
Utfordret kulturministeren
I replikkrunden utfordret Skei Grande kulturministeren på kulturlovens juridiske betydning, eller om den bare er en symbolsk lov. Statsråd Tajik repliserte at loven etablerer kultursektoren som et politikkfelt på lik linje med andre politikkfelt, og at den kan legge grunnlag for tilsyn.
– Jeg mener statsrådens svar understreker at kulturloven i realiteten bare er en symbolsk lov. Det burde Stortingets flertall vært villig til å gjøre noe med, avslutter Skei Grande.
Les referat og saksdokumenter her.