Interpellasjon: Muligheten for laks og ål i Lund

John-Arvid Eik (V) løfter laksetrappsaken opp i kommunestyret.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


Ordfører!
Lund Venstre lanserte i forbindelse med Aurefestivalen på Moi i 2011, igjen ideen om laksetrapp for å få laks tilbake til kommunen. Dette har vakt stor interesse og støtte fra flere hold. Jeg mener derfor at tiden nå er inne for å starte opp prosessen med hvordan dette kan virkeliggjøres.
Historisk sett ble det bygget laksetrapp i Åna-Sira allerede i 1883. I en artikkel i Skillings-Magazin i 1884 ble det antatt at den var verdens største og høyeste. I den forbindelse ble det også bygget Norges største klekkeri for lakse- yngel og stamfisk (ble driftet i 22 år). Bakke- og Lund Elveeierlag var drivkraften bak, med formann Salvesen.
Det er tydelig at laks har passert opp i vassdraget men ph- verdiene har variert siden den gang og ikke i positiv retning. Vannet har vært for surt, slik at yngel har hatt problemer med å overleve.
Vi ser nå at ph-verdiene har økt og at laksebestanden i Åna-Sira nå er god. Jeg kan derfor ikke se problemene med at denne laksen og skal kunne overleve lenger oppe i det samme vassdraget.

John-Arvid Eik og Trine Skei Grande

Det er nå mange år siden trappen forsvant og andre interesser har tatt over i området.
I forbindelse med at Sira-Kvina kraftselskap sin konsesjon skal tas opp på nytt i 2013, er spørsmålet om det ikke nå er på sin plass å sette føringer i forbindelse med laks og ål i vassdraget?
I forrige konsesjon ble det satt som vilkår at det ble bygget fiskestengsel foran luker/tuneller ved kraftverket, er disse stengslene på plass i dag?

Det er og viktig å tenke på de gode ringvirkningene dette vil kunne få for lokalt næringsliv. Dette vil gi muligheter for økt turisme og bolyst i kommunen. Det økende hyttemarkedet er og et satsingsområde som må tas med i betraktningene.
Vi kan se på mange av våre naboelver som har laks. Dette har vist seg å gi eventyrlig vekst for næring:
Audna, Otra , Mandalselva, Lygna, Kvina, Sokndalselva og Bjerkreimselva er noen av disse og flere av disse hadde på 1900 tallet dårligere biologiske forutsetninger for laks enn Moisånå.

Hvordan stiller Ordføreren seg til dette og hva tror ordføreren dette vil bringe med seg av positivitet og vekst i kommunen?
Veien videre :
Jeg vil foreslå at det settes ned en arbeidsgruppe som ser på muligheten for laksetrapp, tilbakeføring av ålebestanden og fiske av laks i vassdraget.
Denne arbeidsgruppen bør være en bredt sammensatt politisk gruppe. I tillegg må interesseorganisasjoner som Lund Jeger og fisk, elveeigerlag o.l. være representert. Disse innehar mye kunnskap og ikke minst interesse for feltet
.
Hvordan stiller ordføreren seg til dette?

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**