Sett bort i fra noen bekymringer om varslede kutt i psykiatrien, passerer i disse dager store og alvorlige endringer i somatikken ved sykehusene i innlandet helt uten oppmerksomhet fra kommunestyrer, formannskap og Regionråd i Gjøvikregionen.
Gjøvik-ordfører Bjørn Iddberg fra Ap sitter musestille når Sykehuset Innlandet nå mest sannsynlig oppretter to kvinneklinikker; en på Lillehammer og en på Hamar. I stedet for en, på Lillehammer, må Gjøvik blø for at Hamar nok e…n gang skal få sitt. Jeg har prøvd å få Regionrådet til å kjempe for dialyse på sykehuset på Gjøvik. I seg selv er det en viktig sak for de mer enn 30 dialysepasientene fra Vest-Oppland som 3-4 ganger i uka må fraktes tur/retur Lillehammer. I tillegg er det også en viktig støtte for det kirurgiske miljøet ved sykehuset i Gjøvik, da mange dialysepasienter får komplikasjoner som trenger kirurgi. Nettopp kirurgi må være ett av satsingsområdene for et fortsatt sykehus i Gjøvik. Men nei, det tørr ikke Regionrådet å mene noe om. Trolig i en misforstått frykt for at Vestre Toten skal miste et par plasser for hjemmedialyse.
I tillegg til at Ap og Sp i hele Vest-Oppland har plassert seg på gangen i de neste årenes bikkjeslagsmål om sykehusfunksjoner, har dessverre også Høyre stilt seg i samme ventekorridor ved å gå inn for et storsykehus. Vest-Opplands ledende politiske partier har stilt seg i en situasjon der de drømmer om noe nytt, som kanskje kommer i 2030. I mellomtiden svinner det vi har bort i en stille (lykke)rus.
Ketil Kjenseth, kommunestyrerepresentant, Gjøvik Venstre