Lovnader om å fjerne fattigdom
Da den rødgrønne regjeringen tiltrådte, lovet de å avskaffe fattigdom. Etter over sju år med rødgrønt styre kan vi fastslå at det er av de løftene regjeringen er lengst fra å innfri. Men hva verre er — er at regjeringen heller ikke viser vilje til å prioritere fattigdomsbekjempelse.
– Fattigdommen i Norge øker. 75.000 barn under 18 år som lever hver dag i familier med vedvarende lav inntekt. Dette tallet ble nylig bekreftet i en ny rapport fra NAV, påpekte Ski Grande.
– Det er direkte pinlig når vi tenker på at finanskomiteen i går avgav innstilling om statsbudsjettet for neste år. 1.065 milliarder kroner skal brukes i 2013, men vi ser igjen mangelen på målrettet tiltak for å bekjempe fattigdom blant barn, sa Skei Grande.
Venstre mener det ikke er et land i verden som er bedre rustet til å avskaffe eller bekjempe fattigdom enn Norge, og minnet om et sitat tidligere finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen har kommet med: «Dette handler om politisk vilje».
– Den viljen er så til de grader fraværende hos regjeringen. Søker man i finansdepartementets pressehefte om statsbudsjettet for 2013 på ordet «fattigdom» — får man null treff. En ikke-prioritert oppgave i 2013, understrekte Skei Grande.
Skei Grande viste til at regjeringen har mulighet til å stemme for Venstres forslag om en forpliktende opptrappingsplan når det gjelder sosialhjelpssatsene neste tirsdag, når Stortinget behandler statsbudsjettet for 2013. Det enkelt-tiltaket forskning viser at er det mest målrettede for å løfte barn ut av fattigdom.
– Jeg regner med at med statsministerens velsignelse — kommer regjeringspartiene til å stemme ned Venstres forslag. Det mest konkrete regjeringen og regjeringspartiene har gjort når det gjelder fattigdom de siste årene er i realiteten å stemme mot Venstres (og øvrige opposisjonspartier) mange forslag, påpekte Venstre-lederen.
-Er statsministeren på noen som helst måte fornøyd med regjeringens innsats for å avskaffe fattigdommen de 7 årene han har hatt ansvaret for utviklingen, spurte Skei Grande.
Les statsministerens svar her.
Skattepolitikk og målrettede tiltak
Venstre mener at regjeringen fremstår som helt monomane i sin tilnærming til fordeling når det gjelder statsbudsjettets inntektsside. Regjeringen avviser i følge Venstre fornuftige skatte-letteforslag fordi de slår feil ut når det gjelder regjeringens fordelingsparameter hvor færre rike er viktigere enn færre fattige.
– På statsbudsjettets utgiftsside skal derimot alle få likt — uansett om de trenger det eller ikke: Barnetrygd, barnehageplass, SFO, utstyrsstipend i skolen, for å nevne noe. Fattig eller rik — spiller ingen rolle, sa Skei Grande.
– Venstre vil bruke statsbudsjettets utgiftsside til å bekjempe fattigdom. Vi mener det er fornuftig og vi vet det virker om vi gir mer i barnetrygd til fattige og mindre til de av oss som har nok fra før. Vi vet at det virker å øke barnehage og SFO-prisen noe for de som god inntekt, og redusere den kraftig for de som har aller minst, sa Skei Grande.
Hun viste til utregninger fra Venstres alternative statsbudsjett: – Vi har gjort en beregning som viser at en enslig forsørger med to barn og en inntekt på rundt 300.000 med enkle grep kan få nær 2.000 kroner mer å rutte med per måned ved en slik omlegging. Det er penger som vil monne. Hvorfor vil ikke statsministeren være med på et slikt fattigdomsløft?
Tidligere lovnader
Fattigdom har vært en viktig sak i de to siste valgkampene. I valgkampen 2009 lovet Jens Stoltenberg på oppfordring fra Venstres daværende leder, Lars Sponheim å være med på et tverrpolitisk krafttak for å bekjempe fattigdom i barnefamilier.
– Det var et løfte uten reelt innhold, sa Borghild Tenden.
I valgkampen 2005 — dokumentert i filmen «Oljeberget» – fikk statsministeren et spørsmål om hvorfor det er behov for en ny regjering. På det spørsmålet svarer statsministeren — svært presist: «Aldri har en regjering brukt mer penger enn den sittende regjering, allikevel har tallet på fattige barn økt. Det er en god nok grunn til å skifte regjering 12. september 2005».
– Synes statsministeren at den samme argumentasjon er en god nok grunn til å skifte regjering den 9. september 2013?