– Vårt budsjett skiller seg fra regjeringens forslag på mange områder. Først og fremst gjennom en markant vilje til å prioritere framtid heller enn fortid, til å ta nødvendige grep for å sikre velferden for kommende generasjoner, til å omstille alle sektorer til en mer miljøvennlig framtid og til å sette folk først, sa Trine Skei Grande og Borghild Tenden da Venstres forslag til statsbudsjett ble lagt fram tidligere i dag.
Flere bedre lærere
En offentlig skole av høyest mulig kvalitet er Venstres førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Hovedoppgaven i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen.
– En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig sterke lærere. Derfor vil Venstre gi alle lærere tid og ressurser til faglig påfyll gjennom systematisk etter- og videreutdanning. Vi vil ha en god skole for elevene. Derfor satser vi på læreren, sier Trine Skei Grande.
Venstre foreslår:
– Å bevilge 412,5 mill. kroner i ulike tiltak for etter- og videreutdanning av lærere.
– 75 mill. kroner til rekrutteringstiltak for å få flere til å fortsette i læreryrket og rekruttere nye grupper inn i skolen.
– 250 nye helsesøster, kuratorer og psykologer i skolen.
– Styrking av rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner.
– Endre leksehjelpsordningen fra «obligatorisk» 1-4 trinn til en fleksibel ordning for hver skole og kommune.
– Endre innretningen av tilskuddsordningen for økte lærertetthet i ungdomsskolen slik at den ikke straffer «flinke» kommuner og belønner «dårlige».
– Å opprette en tilskuddsordning for samarbeidstiltak mellom skole og barnevern.
– Et pilotprosjekt for barn og unge med skrivevansker.
– Å starte arbeide med å gjøre alle skoler universelt utformede innen 10 år.
– Utviding av rammene for rentekompensasjon til vedlikehold av skole- og svømmeanlegg med 5 mrd. kroner.
Mer verdiskaping
Venstre legger opp til en kraftig forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt. – Dette er en hovedprioritering i vårt budsjettforslag. Regjeringen viser liten eller ingen vilje til å gjøre noe for de minste bedriftene og de selvstendig næringsdrivende, sier Borghild Tenden.
Venstre foreslår:
– Å innføre et minstefradrag på 100 000 kroner for alle selvstendig næringsdrivende som et alternativ til fradrag for kostnader. Det vil bety en betydelig forenkling og en skattelette for om lag halvparten av alle selvstendig næringsdrivende.
– Å innføre en fondsordning som likebehandler og likebeskatter selvstendig næringsdrivende og AS.
– Økte beløpsgrenser når det gjelder sparing til egen pensjon for selvstendig næringsdrivende.
– Endring av reglene for innbetaling av forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende.
– Heving av omsetningsgrensene for rett til årlig oppgavetermin (moms) til 2 millioner kroner.
– Oppheving av reglene i merverdiavgiftsloven om bruk av egen kompetanse på fritiden knyttet til egen eiendom for enkeltpersonsforetak.
– En kraftig styrking av SkatteFUNN-ordningen og en storstilt satsing på forskning og innovasjon.
– Å likestille de selvstendig næringsdrivendes rettigheter når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger ved omsorg for egne små barn, og ved sykdom under svangerskap med øvrige arbeidstakere.
– En styrking av de selvstendig næringsdrivendes rettigheter når det gjelder rett til sykepenger. Dekningsgraden økes fra 65 til 80 prosent.
– Fritak for arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter med inntil 5 ansatte de første 3 årene.
– Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet forskningsinnsats under SkatteFUNN.
– Økt tilgang på risikovillig kapital gjennom en KapitalFUNN-ordning.
– Styrking av Ungt Entreprenørskap.
– Dobling av ordningen med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter.
Færre fattige barn
Aldri har en norsk regjering hatt større økonomisk handlingsrom enn i dag. Samtidig vokste over 102 000 barn opp i lavinntekts-familier i Norge (2010). Fire av ti fattige barn har innvandrerbakgrunn.
I valgkampen 2009 tok Venstres daværende leder Lars Sponheim til orde for et felles løft for å bekjempe barnefattigdom i Norge. Alle partier responderte positivt, men da Stortinget behandlet Venstres tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Representantforslag 8:2 S (2009—2010)), viste det seg dessverre at dette kun var valgløfter uten reelt innhold. Forslagene i representantforslaget ble avvist under henvisning til fordelingsmeldingen.
– Da regjeringen endelig la fram fordelingsmeldingen inneholdt den stort sett en opplisting over tiltak gjennomført de siste 6 årene, som beviselig har ført til flere fattige barn og barnefamilier – ikke færre, sier Trine Skei Grande.
– I vårt budsjettforslag foreslår vi bl.a. differensiert barnetrygd, differensiert oppholdsbetaling i barnehage og omlegging av minstefradraget. For en enslig forsørger bosatt i Oslo, med 2 barn (4 og 8 år) og lønnsinntekt 300 tusen, innebærer dette en bedre økonomi på ca. 30 000 i året. Det handler om å gi mer til de som trenger det mest, ikke litt til alle, understreker Trine Skei Grande.
Venstre foreslår:
– Differensiert foreldrebetaling i barnehage og SFO.
– Inntektsgradert omfordeling av barnetrygden.
– Økte sosialhjelpssatser med 20 prosent.
– Økte tilskudd til frivillige organisasjoner som driver aktiviteter overfor fattige barn.
– Økt bruk av gratis kjernetid i barnehager i områder med stor innvandrerandel.
– Gratis helsehjelp til fylte 18 år og tannhelse fram til fylte 20 år.
– Å styrke det kommunale barnevernet.
– En ordning med boligtilskudd til etablering av utleieboliger og innføring av ordning med «hjemkjøp» av boliger.