Kommunedelplan Tromsdalen

I Komité Plan og Samfunn behandlet vi denne uken forslaget til den nye kommunedelplanen for Tromsdalen. Planforslaget legger opp til en mangedobling både av uttak og av området som skal brukes til nytt brudd. Forslaget legger stort sett opp til dagbrudd over alt, med et par unntak.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


Forslaget til den nye kommunedelplanen går i dybden på flere tema, men det mangler fortsatt en del viktig informasjon, blant annet økonomi og transport.

Tromsdalen er et unikt område, preget av kalk, på godt og vondt. Den store kalkressursen har ført til en spesiell natur, med mange truede arter og naturtyper. I så måte er dette en klassisk natur — mennesker konflikt.

Administrasjonen har tatt mange innspill fra utredningene, og lagt inn i planen, eller delvis lagt inn i planen. Blant annet velger man å holde de planlagte fyllittbruddene ute av planen pga de store negative virkningene av disse. Men de velger likevel å båndlegge området som disse bruddene skal ligge i 4 år, som igjen kan forlenges i 4 nye år. Dette betyr at områdene reserveres til dette formålet, og ikke kan brukes til andre formål i denne perioden.

Konsekvensene av planen er store. Fra rapportene kan vi lese at for landskap er konsekvensene middels negativ, naturmangfold er stor negativ. Friluftsliv er stor negativ konsekvens, landbruk er middels negativ, og reindrift er middels negativ. Det er registrert mange kulturminner i området, noen av disse er automatisk fredet. Kort fortalt, Tromsdalen som vi kjenner den, blir borte for godt.

Administrasjonen hevder at disse ulempene oppveies av helhetlige perspektiver, samfunnsnytte etc, uten at de går inn på hva som ligger i disse helhetlige perspektivene. Er det kommunens økonomi? Hva betyr bruddet for kommunens økonomi i kroner og øre? Det står veldig lite om dette i papirene. Er det firmaets økonomi som legges til grunn? Hva er helhetlig i denne sammenhengen?

Behov for planen
Venstre var skeptiske allerede da planforslaget skulle vedtas. 100 år er lang tid. 1912 til i dag, hva har skjedd siden da? Jeg tenker da på for eksempel teknologi, samfunnsutvikling, sosial utvikling osv.

Årlig uttak ligger under 1 mill tonn, og det har vært en nedgang de siste årene. Med denne takten har de kalk i eksisterende regulert brudd for 70-80 år. Ved 10% økning i uttak de neste ti år (noe som er tvilsomt), vil vi fortsatt ha kalk i regulert brudd for ca 60 år.

2,5 mill tonn er det magiske tallet for tunnel, og massiv ekspansjon av bruddet. Etter 10 år og 10 % økning begynner vi å nærme oss dette. Dersom vi ikke kommer dit hen at vi trenger tunnel trenger vi heller ikke å utvide bruddet i denne omgang. I så fall er det mer enn stort nok for to generasjoner frem i tid.

Den omfattende bunken med utredinger og dokumenter vi har fått, tar ikke for seg transportbånd. Hvorfor ikke? Det er helt essensielt for behovet for utvidelse om det kommer transportbånd eller ikke. I tillegg er man avhengig av å gå dypere, dersom man skal ha en sjakt ned til et evnt bånd.
Økonomi. Markedet for kalk er usikkert. Krav til CO2 rensing kan sette en stopper for markedet som vi kjenner det. I tillegg vet vi at papirmarkedet krymper, pga mindre salg av aviser og papir generelt. Nye, billigere produkter kan komme inn i stedet. pga krav om CO2 rensing. Det står heller ingenting om dette i papirene.

Vi har nettopp hatt en sak med mange likhetstrekk. Vindkraftsaken berører store naturområder i Verdal, det samme gjør Tromsdalen. Det var mye snakk om generasjonskontrakt, og hva vi leverer over til etterkommerne. Samme gjelder i høyeste grad her. Jeg har ikke tenkt å stå på Kvindfjellet om 20 med barn og barnebarn å si at jeg var med å bestemme dette. Vi har ikke hastverk i denne saken, vi har tid til å tenke oss om et par ganger.

Ved å vedta utsettelsesforslaget kan vi sikre oss mot at vi regulerer for store områder som det ikke er behov for. Når utredninger om transportbåndet er ferdig, vil vi få et klart bilde på hva som er det faktiske behovet for Verdalskalk.

I møtet fremmet Venstre følgende forslag:
Videre arbeider med kommunedelplan Tromsdalen utsettes til teknisk plan, kostnadskalkyler og finansieringsplan for planlagt ny transportløsning Tromsdalen – Verdal havn, samt tilsvarende for utvidelser ved NorFraKalk, er utarbeidet og framlagt for utvalget.
Forslaget fikk en stemme, 7 stemte i mot.

Deretter fremmet Venstre følgende forslag:
Underjordsdrift for alle utvidelser av brudd, som det framgår m.a. i Multiconsults rapport av 30.april 2012 pkt 3.2, sendes også ut på høring som et alternativ.
Også dette fikk 1 stemme, og 7 stemte i mot.
[link#https://www.venstre.no/img/photos/source/11707_thumb.jpg]

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**