Den 20.november er en spesiell dato for mange mennesker, ettersom det er denne dagen man feirer barns rettigheter og betydning. Det var på denne dagen i 1989 at de Forente Nasjoner vedtok Barnekonvensjonen, en internasjonal erklæring om at alle barn har rett til å gå på skole, rett til hvile, fritid og lek og rett til å si sin mening i alt som angår dem.
DE FORENTE NASJONER
I følge FN-sambandet krever barnekonvensjonen at medlemslandene anerkjenner og respekterer barns grunnleggende rettigheter til liv, utvikling, beskyttelse og deltagelse. Det er staten som har ansvaret for at barns rettigheter blir fulgt.
Konvensjonen ble utformet av FNs menneskerettighetskommisjon, og er basert på FNs erklæring om barnets rettigheter, som ble vedtatt 30 år tidligere. Barnekonvensjonen trådde i kraft året etter at det ble vedtatt, etter at 20 land hadde endelig godkjent vilkårene i avtalen. Gjennomføringen av konvensjonen overvåkes av FNs barnekomité, som jevnlig evaluerer tilstanden i de enkelte medlemslandene og kommer med anbefalinger og observasjoner. Konvensjonen er svært omfattende, og dekker de fleste aspekter innenfor barns rettigheter til liv, utvikling, beskyttelse og deltagelse.
Barnekonvensjonen er en av de mest omfattende menneskerettighetskonvensjonene fremforhandlet i regi av FN. Dette er både avtalens styrke og dens svakhet: Det omfattende vernet gjør medlemskap i konvensjonen særlig betydningsfullt, men dette svekkes av at en lang rekke stater har fått anledning til å reservere seg mot større deler av innholdet.
Reservasjonene tydeliggjør hvor problematisk det kan være å vedta ved lov hva som skal være den beste formen for barndom — "barnets beste" går som en rød tråd gjennom alle artiklene i konvensjonen, og det er på ingen måte universelt anerkjent at barn i det hele tatt kan ha egne rettigheter.
Frem til konvensjonen ble vedtatt var barns rettslige status i en rekke land først og fremst knyttet opp mot foreldrenes, og deres rett til å bestemme over barna. Barnekonvensjonen kan ses som et forsøk på å oppnå allmenn anerkjennelse av at også barn er selvstendige individer, med særskilte behov og rettigheter.
Konvensjonen har blitt kritisert for utformingen av enkelte av artiklene, særlig artikkel 38, hvor lavalderen for barnesoldater er satt så lavt som 15 år. Denne artikkelen og andre kritikkverdige deler av konvensjonen har siden blitt forsøkt justert gjennom en rekke forskjellige tilleggsprotokoller som medlemmene kan velge om de vil slutte seg til.
VENSTRE
Barns rettigheter står sterkt forankret i Venstres politikk, noe som gjentatte ganger gjenspeiles i den politikken som føres utad.
I desember 2011 vedtok FNs generalforsamling en ordning som gjør det mulig å klage på brudd på Barnekonvensjonen. Venstre vil at Norge tilslutter seg denne ordningen.
FNs Menneskerettighetsråd vedtok et forslag til tilleggsprotokoll om klagerett til Barnekonvensjonen 17. juni 2011. Etter vedtaket i FNs generalforsamling er nå tilleggsprotokollen åpnet for signering og ratifikasjon av medlemslandene.
Vedtaket i FNs generalforsamling betyr at Barnekonvensjonen, som den siste av de viktige menneskerettighetskonvensjonene, får en klagemekanisme som gjør det mulig å følge opp brudd på barns rettigheter etter konvensjonen. Dette kan for eksempel gjelde barns rett til tilstrekkelig mat og vann, skolegang, og beskyttelse mot vold og overgrep.
Det har vakt oppsikt at Norge ikke har vært aktiv i forhandlingene om å få på plass klagemekanismen. Norge har så langt inntatt en skeptisk holdning med hensyn til å forplikte Norge til en slik ordning. Norge har avstått myndighet til overnasjonale organer på flere områder, men vegrer seg når det gjelder barns rettigheter. Venstre mener det er pinlig og uholdbart. Internasjonale regler og overvåkningsmekanismer er et grunnleggende element i en internasjonal rettsorden som Norge må støtte opp under.
Regjeringen hevder at Norge ligger i front når det gjelder ivaretakelse av barns rettigheter, også juridisk. Venstre mener Norges vegring har en svært uheldig og ødeleggende signaleffekt overfor land hvor behovet for slike mekanismer er enda større. Det er også uheldig for barn i Norge at regjeringen trenerer en ordning som vil gi barn styrket vern. Dersom barn i Norge får klagerett for brudd på Barnekonvensjonen, vil også asylbarns rettigheter styrkes. Venstre frykter at regjeringen ikke ønsker at barn uten lovlig opphold som har levd lenge i Norge skal få sin sak prøvet internasjonalt om lovligheten i forhold til barnekonvensjonen.
ASKØY VENSTRE
Askøy Venstre løfter barns rettigheter og betydning fram i lokalsamfunnet.
Programmet vårt slår fast at alle barn skal kunne vokse opp i et trygt hjem, med rett til å gå på skole, rett til hvile, fritid og lek og rett til å si sin mening i alt som angår dem.