Vestlandet i vinden

En storsatsing på vindkraft på Vestlandet vil gi oss mulighet til å kutte utslipp både i Norge og i Europa.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


I den vestlige verden bruker vi energi til nesten alt vi foretar oss. Alt fra hverdagslige ting som å koke kaffe og vaske hender til større prosjekter med transport, produksjon og montering av gigantiske byggverk som Hardangerbrua.

Vindmølle, Tyskland, Ahlen

Foto: Andrea Kratzenberg

En positiv utvikling, men det fører også med seg noen problemstillinger. Vi vet at kraftsektoren står for omtrent en tredjedel av verdens CO2-utslipp. I tillegg vet vi at økt levestandard for millioner av mennesker vil øke fremtidens energibehov med omtrent 50 %.

Norge er blant verdens store energieksportører og er med på å gjøre denne velstanden mulig. Foruten å dekke eget energibehov bidrar Norge med ca. 2000 TWh ved å eksportere olje og gass. Dette tilsvarer litt mindre enn Storbritannias samlede energibehov i 2011! Men norsk olje- og gassproduksjon er på vei ned, og FNs klimapanel forteller oss at vi må kutte 80 % av utslippene fra kraftsektoren innen 2050 hvis vi skal holde oss innenfor togradersmålet.

Heldigvis har Norge naturlige forutsetninger for fornybar kraftproduksjon. Unge Venstre mener at Norge har et moralsk ansvar for å bidra til å produsere energi til verden. Målet må være at Norge i 2050 ikke bare «er oss selv nok», men at vi tar våre naturressurser i bruk og bidrar til å forsyne Europa med ren energi.

For å få dette til må Norge bli etablert som Europas grønne batteri. Frem mot 2050 må det bygges flere overføringskabler til Europa. Det må åpnes for at vannkraftverkene får større effekt, så de kan produsere mer når det trengs for eksport. Det må også gis konsesjoner for å bygge pumpeanlegg som kan pumpe vann til høyereliggende magasiner.

På denne måten kan overproduksjon fra sol- og vindkraftverk lagres i norske vannkraftmagasiner når behovet og forbruket er lavt. Deretter kan vannkraften benyttes ved behov. En viktig del av klimaløsningen samtidig som den fornybare energitilgangen sikres og stabiliseres for hele kontinentet.

Hvis målet er at Norge i 2050 skal bidra med like mye fornybar energi som det vi i dag eksporterer som olje og gass må det satses stort. Grønne sertifikater og oppgradering av atomkraftverk vil gi et kraftoverskudd på ca. 40 TWh.

Enøktiltak vil kunne frigi en god del TWh, men det virkelig store potensialet ligger i vindkraft. Ifølge NVE og Enova har Norge et potensial på 1000 TWh/år på land og 14 000 TWh/år offshore. Dette er over syv ganger så stort energipotensial som det vi i dag eksporterer og tilsvarer 2/3 av Europas energiforbruk!

Så hva vil en storsatsning på vind gjøre for Vestlandet? Jo, for det første så vil det gi oss muligheten til å kutte utslipp både i Norge og i Europa. Forutsatt at vi bruker energien til å fase ut fossil energi, for eksempel ved å elektrifisere deler av norsk sokkel. For det andre vil det gi store inntekter fra elektrisitetseksport.

Og for det tredje: Industrien her på Vestlandet vil få flere ben å stå på og bli mindre avhengig av høy oljepris. Vi er allerede verdensledende innen offshoreinstallasjoner, verftsindustrien, maritim industri og innen drift og vedlikehold. Offshore vindkraft vil gi nye muligheter til alle disse næringene blant annet ved montering, produksjon og tilstandsovervåking.

Dessverre ser vi at norske bedriftene som satser på offshorevind ser til utlandet. Unge Venstre mener at det er på tide å få i gang en storsatsing også utenfor norskekysten.

Kevin Johnsen
2. nestleder, Hordaland Unge Venstre
Leder, Unge Venstres klima- og miljøutvalg

Innlegget var på trykk i Bergens Tidende onsdag 14. november

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**