Bevar hjemfallsretten!
Edvard Hoem bekymrer seg i Klassekampen (3/11) for at Venstre vil bidra til å svekke fellesskapets langsiktige eierskap til vannkraftsressursene i Norge. Det behøver han ikke å gjøre. Hjemfallsretten hører ikke bare til Venstres sjel, men utgjør også ryggraden i Norges holdning til forvaltning av naturressurser. Slik bør det forbli.
Nå er trusselbildet riktignok ikke så entydig som Hoem vil ha det til. Hjemfallslovgivningen ble nemlig vesentlig svekket av Stoltenberg-regjeringa i 2008, da private selskap fikk anledning til å eie inntil en tredel av et norsk kraftverk med evig konsesjon. Tidligere gikk konsesjoner vederlagsfritt tilbake til staten etter konsesjonstidas utløp. Troms Kraft er et eksempel på et offentlig selskap som i dag er i ferd med å selge deler av norske kraftverk til private eiere.
Ei uthuling kan føre til avvikling dersom Høyre går videre med sitt programforslag. I forslaget heter det at «[p]rivate og kommunale eiere av vannkraftressurser bør likebehandles med staten som eier. Hjemfallsreglene bør derfor endres. Dette vil sikre konkurranse og eiermangfold». Det vil si at selskaper som i dag driver på konsesjon, som Norsk Hydro, skal kunne fortsette å gjøre dette, men at staten skal ha forkjøpsrett — til full markedspris — dersom industrien videreselger kraftverkene (KK 2/11).
Med de gjeldende reglene kan industrien selge sine kraftverk til markedspris helt fram til dagen for konsesjonstidas utløp. Det betyr at Norsk Hydro kan beholde 1/3 av sine kraftverk, og forhandle om kjøp av andre andeler dersom de har behov for eierskap til produksjon.
Man kan argumentere for at en privat eierandel av begrenset størrelse kan føre til mer forretningsmessig drift av norske kraftverk, og slik sett ha en positiv effekt. Men det er ingen offentlig oppgave å subsidiere private eiere med utbytte for et nærmest risikofritt eierskap på evige ressurser, som Høyre vil. Partiet foreslår også å delprivatisere Statkraft. Man skal ha virkelig gode argumenter for å selge evigvarende naturressurser for et engangsbeløp! Ikke minst sett på bakgrunn av de betydelige ressursene som i tidenes løp har blitt investert i den norske kraftforsyninga, og at EU har som mål å ha en karbonfri kraftforsyning innen 2050.
Høyres forslag begrunnes med at industrien vil lide store tap når konsesjonstida utløper og kraftverkene tilfaller staten. Vi oppfatter det derimot som en gedigen gavepakke fra fellesskapet dersom enkeltaktører i kraftbransjen får evig konsesjon på fellesskapets ressurser, i strid med de vilkår begge parter forholdt seg til i utgangspunktet. Vi frykter at ESA vil se en slik oppmykning som konkurransevridende og dermed sette hjemfallsreglene under ytterligere press.
Det kan godt være at vi skal følge Kåre Willochs oppfordring (1/11) om å tolke Høyres forslag i beste mening. Men når Høyres Nikolai Astrup først snakker om ei endring av hjemfallsreglene, til å hevde at de allerede er avviklet (KK 7/11) er det vel ikke mye som tyder på at Høyre vil hjemfallsinstituttet vel. Konsekvensen av Høyres forslag kan bli at alt lovvern rundt fellesskapets naturressurser forsvinner, og at vi må forlate oss på at den til enhver tid sittende regjering ikke vil la seg friste til å selge evigvarende naturressurser for å nå kortsiktige mål. Den mulige gevinsten av Høyres forslag er etter vår mening ikke verdt en slik risiko. Derfor håper vi at Høyre skroter sitt forslag, og lar hjemfallsreglene forbli som de er.