De tre partiene er enige om at rådmannens høringsutkast for så vidt er bra med tanke på de kapasitetsutfordringene barnehagene og skolene på Hitra står overfor. Imidlertid etterlyser de tre partiene konsekvensanalyser for de ulike forslagene. Endrer du skolestrukturen vil dette nødvendigvis få følger for kvaliteten også, og akkurat dette ønsker partiene å belyse i sitt innspill til planen.
-Vi har tidligere etterlyst mer engasjement og eierskap i kvaliteten i skolen. Senest før sommeren etterspurte vi fra posisjonen konkrete forslag til tiltak for å bedre resultatene i Hitraskolene, men det har vært stilt, sier Audun N. Liland.
Les hele innspillet her.
Les introduksjonen under
Introduksjon
Hitras skoler har opplevd en stor pågang de siste årene. Elevtallet i skolene på Hitra har økt markant. Sammensetningen i elevmassen og personalet har blitt mer variert, med elever og ansatte fra over 20 land, med ulik kultur og bakgrunn. Dette har medført at kapasiteten ved flere barnehager og skoler er sprengt. Vi kaller det et gledelig luksusproblem, men det er like fullt et problem som må håndteres.
Venstre, Høyre og Senterpartiet ønsker med innspillene til barnehage- og skolebruksplanen å komme med våre tanker om hvordan vi mener skolen på Hitra kan utvikles og gi et enda bedre tilbud til de kommende generasjoner. De bedyrer også en markant økt satsing på skole.
En barnehage- og skolebruksplan er en viktig brikke i arbeidet med å møte utfordringene. En slik plan vil normalt ha to hoveddeler innhold og struktur. Høringsutkastet for «BARNEHAGE- OG SKOLEBRUKSPLAN I HITRA KOMMUNE» har som grunnlag begrenset «Barnehage- og skolebruksplan» til å «gi et framtidig bilde på hvilken kapasitet barnehager og skoler bør/må ha i et langsiktig perspektiv». En begrensning med kun fokus på kapasitetsutredning setter til side viktige faktorer som Hitra kommunes kommuneplan skal tuftes på: «Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorens virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden».
Høringsutkastet gir et godt grunnlag for drøfting av kapasitetsbehov, løsningsmuligheter og investeringskostnader. Konsekvensene av de foreslåtte løsninger vil i større eller mindre grad føre til endringer i kommunens barnehage- og skolestruktur og dermed påvirke kvaliteten i Hitras barnehager og skoler. En barnehage- og skolebruksplan må derfor ta høyde for å gi et helhetlig grunnlagsbilde til saklig drøfting av både kvantitet og ikke minst kvalitet i kommunens
barnehager og skoler. Venstre, Høyre og Senterpartiet vil derfor supplere bruksplanen med konkrete forslag til styrking av kvaliteten i Hitras barnehager- og skoler.
Kunnskapsdepartementet har bestemt at alle kommuner skal legge fram en årlig tilstandsrapport om kvalitet i grunnskoleopplæringen, jf. St. melding 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen. Selv om kommunens melding ivaretar alle innrapporteringskrav til skoleeier som Utdanningsdirektoratet krever, preges den av lite åpenhet omkring resultatene på kartleggingsprøver og nasjonale prøver på skolenivå. Kommunens kvalitetsmelding er i det vesentlige presentert på kommunenivå, og forskjellene mellom skolene er i liten grad problematisert og er unntatt politisk behandling. Vi mener det er viktig med mer åpenhet rundt resultatene i Hitras skoler. Mer kunnskap i skolen krever mer kunnskap om skolen.
I innspillene vil først Venstres, Høyres og Senterpartiets mål og visjoner for oppvekstsektoren på Hitra komme fram. Deretter vil vi peke på målrettede tiltak i barnehage og skole og rekruttering av kompetanse til oppvekstsektoren. Til slutt kommer en vurdering av framtidig bosettingsmønster og strukturelle behov i oppvekstsektoren.
Målet er å få en bedre barnehage og skole for våre barn, og da må vi tørre å si:
Vi satser på skole!