“Hvordan føles det å være levende.
Jo takk du så lenge jeg holder,
hodet over vannet.”
Teksten til Morten Abel kan umulig være langt unna å beskrive hverdagen til mange rektorer og lærere i Kristiansands barne- og ungdomsskoler. Kuttkravene er skyhøye, og for mange umulige å gjennomføre uten at det spiser av kvaliteten. Det sliter på hele sektoren å leve årevis med kuttkrav i halshøyde og hodet så vidt i vannskorpa. Uten at det politiske flertallet i bystyret nå velger å øke budsjettene til oppvekstsektoren, kan det for mange bli vanskelig å holde hodet over vannet. De strekker seg langt i skolene våre, men det er slitsomt å svømme motstrøms over tid.
Vår jobb som skoleeier er å sette rektorene i stand til å lede, lærerne i stand til å undervise og elevene i stand til å lære. Det gjør vi gjennom å sikre gode nok rammevilkår; både i form av økonomiske ressurser og tydelige politiske føringer. I 1. tertialrapport for oppvekstsektoren kunne vi i mai lese følgende: “Skoler med stort negativt fond, eller som hadde stort overforbruk i 2011, planlegger nedbemanning fra høsten. Disse skolene vil måtte redusere kvaliteten i forhold til inneværende år". Det er alvorlig når nedbemanning medfører lavere kvalitet, og når det er for lite ressurser til spesialpedagogikk og barn med særskilte behov. Det er en tøff hverdag for mange lærere, og det går til syvende og sist ut over elevene, som i verste fall ikke får det tilbudet de har krav på og fortjener. Nylig ble 2. tertialrapport lagt frem. Tallene for barnehagene og skolene i Kristiansand viser en positiv utvikling i forhold til budsjettet. Det er bra for kommuneøkonomien totalt sett, men det betyr ikke at det er bra for skolene som må kutte i tilbudet for å nå de økonomiske målene vi som politikere har pålagt dem.
I forbindelse med fjorårets budsjettbehandling foreslo Venstre at det skal utarbeides en egen kvalitets- og utviklingsmelding for kristiansandsskolen, samt gjennomføres en årlig generaldebatt om skolepolitikk i bystyret. Det fikk flertall, og nå foreligger meldingen — som skal drøftes og behandles i bystyrets møte onsdag, like før rådmannen legger frem sitt forslag til handlingsprogram og budsjett for de kommende årene. Meldingen viser at mye er veldig bra i kristiansandsskolen, men den forteller oss også at vi har noen utfordringer. På flere områder gjør vi det dårligere enn sammenlignbare kommuner på grunnleggende ferdigheter, og det er store forskjeller mellom skolene. Samtidig ligger vi over landsgjennomsnittet på eksamenskarakterer og grunnskolepoeng! I vår var det 44 elever som gikk ut av ungdomsskolen i Kristiansand uten karakter i ett eller flere fag, fordi skolen ikke hadde godt nok vurderingsgrunnlag.
Vi vet for lite, sakene er komplekse og rollefordelingen tidvis uklar. Det finnes ingen enkel løsning på å hindre at elever faller utenfor, men nedbemanning og ressursknapphet er neppe anbefalt medisinering. Penger alene skaper ikke en god skole. Likevel er det manglende ressurser som gjør at skoler i Kristiansand nå må leve med en lavere lærertetthet enn ønskelig. For lite ressurser til barn og unges oppvekstsvilkår kan på sikt gi økte ressursbehov på andre budsjettposter. Klarer vi ikke å fange opp utfordringene tidlig — kan både de menneskelige og økonomiske kostnadene bli store. Det er dyrt å kutte i barn og unges oppvekstsvilkår.
Det politiske flertallet i Kristiansand består av partiene Høyre, Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Det er også disse som får flertall for sitt budsjett denne høsten. De tre førstnevnte har medlemmer i oppvekststyret. Medlemmer som klart og tydelig har signalisert at de ønsker og forventer en styrking av budsjettet til oppvekstsektoren; senest i august da Irene Solli (KrF) og oppvekststyrets leder, Mette F. Roth (H), erklærte at de hadde sovet i timen, og at det nå måtte rettes opp i de tidligere vedtatte kuttene i sektoren. Det er positive signaler, og jeg vet at de to kjemper hardt for å få det til. Om de vinner frem vil resultatet av høstens budsjettbehandling vise.
Oppvekststyrets leder, Mette F. Roth (H), skrev også i Fædrelandsvennen 6. september at vi må øke ressursene til skolesektoren i Kristiansand. Så langt er vi enige, men når Roth peker på skolestrukturen som den eneste løsning for å frigjøre midler til sektoren, så skiller vi vei. Vi har gjort noe og kommer til å gjøre mer med skolestrukturen i Kristiansand. Det gjør vi fordi vi ønsker å få mest mulig skole ut av ressursene, og fordi vi vet at dagens struktur er dyr. Men oppvekststyrets leder tar feil når hun impliserer at dette er eneste måten å skaffe midler på. Budsjettbehandlingen høsten 2011 viste det motsatte. Flertallspartiene, med Høyre, Frp og KrF i spissen, valgte å ikke prioritere økte midler til drift av skoler og barnehager, samtidig som de valgte å senke nivået på eiendomsskatten. Det er et politisk valg, og politiske valg handler veldig ofte om å prioritere.
“En god lærer forlenger livet”, skrev nylig Høyre-leder Erna Solberg i en kronikk i Dagbladet. Hun predikerer som en god Venstre-politiker. Det håper jeg også hennes partifeller i Kristiansand gjør når kommunebudsjettet skal behandles i bystyret denne høsten. Læreren er den viktigste innsatsfaktoren i norsk skole, og nok og godt kvalifiserte lærere er det viktigste for å gi barna en god skolegang, der alle får tilpasset opplæring, og ingen faller utenfor. Da må vi sørge for en god og attraktiv lærerutdanning, nok ressurser til høy lærertetthet og tilgang på etter- og videreutdanning, inkludert kvalifisering av ufaglærte. Jeg håper mange leser kvalitets- og utviklingsmeldingen som nå foreligger. Den gir både en god beskrivelse av status for sektoren, og et bilde av de utfordringene vi står overfor. Jeg håper også mange møter opp i bystyresalen onsdag kl. 15.00 for å følge debatten, og for å vise at det nå forventes en styrking av oppvekstsektoren i det kommende budsjettforslaget fra flertallskonstellasjonen. De fortjener å få hodet over vannet.