Hvem skal bygge byen?
Dette var tema på et seminar om by- og tettstedsutvikling i Nordland som jeg var heldig å få være med på for noen uker siden. Innledere var folk fra hele Norge med ulike erfaringer fra slikt utviklingsarbeid, og de hadde mye nyttig kunnskap å dele med oss. En viktig suksessfaktor som ble fremhevet var at en klarte å engasjere flest mulig av innbyggerne i planlegginga, og at det skaptes en felles målsetning for arbeidet. Å ta vare på identiteten var også et viktig moment som ble trukket frem.
Ettersom seminaret ble holdt i Mosjøen ble det fokusert på hvor viktig det hadde vært for Vefsen at de fikk bevart Sjøgato med sine gamle hus og kafekultur. Det ble etablert en kulturhistorisk bevisthet i vefsenværingenes hoder da den kampen ble vunnet på 70-tallet, og dette bruker de aktivt når de idag markedsfører byen.
Etter det tankevekkende seminaret har jeg grublet mye på hva som er ranværingens identitet. Ser vi langt tilbake er båtbyggertradisjon, svenskehandel og gruvedrift noe som Rana var kjent for, men det er et forlatt kapittel, og idag er det vel få ranværinger som kjenner tilhørlighet til denne kulturen.
Jernverket og forurensninga har vi kviet oss for å bli identifisert med, men kanskje begynner vi å få de negative assosiasjonene på avstand og tør å fremheve det positive som også skjedde i denne perioden. Det at de to populære festivalene Smeltedigelen og Verket henter sine navn fra denne kulturen, kan tyde på at det begynner å vokse fram ei stolthet over en del av det som ble skapt på denne tida. Kanskje er nettopp mangfoldet i alle kulturene som ble stuvet sammen i Rana i denne perioden vår felles identitet. Smeltedigelen er i så måte en god betegnelse på identiteten vår og den er i bruk allerede.
Byen vår, som den fremstår idag, er et uttrykk for at mye av utbygginga i pressperioden var styrt av behovet for boliger og næringsbygg mer enn planlegging og byutvikling. Idag har vi ikke det presset på oss og kan tenke mer langsiktig og kreativt når vi velger løsninger. Nå er vi inne i ei spennende tid med mange aktører som ønsker å bygge og fylle de tomme byrommene, og da er det viktig at vi som bor her også er med og påvirker resulatet.Mange spennende byggeprosjekt er presentert og diskutert, men så langt er alt på planstadiet og mulighetene til å hjelpe utbyggerne til å «møbelere» slik at det blir attraktivt for ranværingene å bruke byen, bør være tilstede. Gode byrom er viktig og de som ønsker å investere gjør klokt i å lytte til fellesskapets interesser. På sikt er inntjeninga av kapitalsatsinga avhengig av at vi som bor og lever her trives, bruker byen og legger igjen pengene våre her.
En av de store utfordring er å klare å etablere gode forbindelseslinjer mellom Mo sentrum og de ulike handelssentrene som er etablert rundt bykjernen. Tenk om det området vi idag kaller for Strandpromenaden med den stolte Havmannen,virkelig ble en promenade med fin belysning og mulighet for å komme helt ned i sjøkanten og kjenne på vannet, eller bare sette seg ned og nyte utsikten og havluften. I et folkehelseperspektiv er det ønskelig at vi beveger oss mer, og kanskje ved å lage forbindelsesveier med bord og benker, lekeapparater, skulpturer etc, så ville vi velge å gå istedenfor å kjøre mellom disse sentrene. Det kunne også bidra til at vi valgte å sette fra oss bilen på parkeringsplasser i utkanten og spasere inn til sentrum, noe som igjen ville føre til bedre luftkvalitet i byen. Aller helst burde vi vel få skikkelig fart på utbygging av sykkelveier slik at flere brukte sykkel som fremkomstmiddel. Sykkelbyen Mo i Rana kunne være noe å markedsføre og kanskje som et resultat av dette etterhvert også begynne å snakke om Miljøbyen Mo i Rana.
Sentrum er byens puls og sjel og derfor må det legges tilrette for å lage byrom med plass for aktiviteter som gjør at vi kjenner at byen lever. Idag reiser det seg et nytt og spennende bygg; Campus Helgeland som helt klart vil bety mye for livet i sentrum. Studenter er for det meste unge mennesker med urbane vaner, så det i seg selv vil gjøre at flere vil oppholde seg i byen, men vi trenger å legge tilrette for det denne gruppen etterspør, bl.a. kultur.. Betegnelsen Kulturbyen Mo i Rana har vi allerede uten særlig hell prøvd å lansere, og kanskje er det på tide at vi definerer hva vi mener med det. Vi har et vell av ulike kulturaktører i Rana som helt sikkert kan bidra med mye kunnskap om hva som skal til for å skape aktiviteter og gi innhold til begrepet kulturby. La oss lytte til dem!
Rana Næringsforening har tatt initiativ til ei byvandring for å få dratt igang en diskusjon om hva vi vil med byen vår. Kanskje kan det være starten på at også flere interessegrupper organiserer seg og danner temagrupper innen kultur, miljø, historie, eldre, unge osv som kan kommer med innspill til mangfoldet i den videre planlegginga. I et godt demokrati skal alle være med — så her er det bare å komme seg opp av godstolen. Vår felles målsetting bør være at vi medvirker til å utvikle en trivelig by med liv og aktiviteter som folk får lyst til å besøke og bruke tida si i.
Det er meldt godt vær i helga. Skulle hver og en av oss ha tatt en byvandring og fundert på hva som skulle til for at vi skulle bli stolte av byen og ønsket å tilbringe mer tid der? Konklusjonen kunne vi sende til Rana Blad som fulgte opp og skapte debatt om temaet.
Til investorene vil jeg si: følg med, følg med!
Vel møtt i byen og god helg alle sammen.