Venstre har tre konkrete hovedprioriteringer innenfor skoleområdet som vi skal jobbe for dersom vi kommer i regjering.
Satsing på skole og kunnskap er noe av det viktigste en regjering gjør, for det er å satse på framtiden, og dette legger grunnlaget for framtidens arbeidsplasser og velferd. Et Venstre i regjering vil sikre mange nok lærere, enda bedre lærere, og lærere som faktisk får lov til å være lærere. Dette skal vi gjøre på følgende måte:
1.) Tiltak for å sikre mange nok lærere:
— Rekrutteringsplaner: Forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner med tydelige måltall for hvor mange nye lærere vi skal ha inn i skolen hvert år, basert på forventede anslag om lærermangel.
— Kompetanseløft for ufaglærte: Særskilt kompetanseløft for de 9000 ufaglærte som er i skolen, slik at disse får fullgod undervisningskompetanse.
— Rekrutteringsstipend: Stipender for fagpersoner med mastergrad som ønsker å ta pedagogikk og jobbe i skolen.
— Seniortiltak: Vurdere incentiver knyttet til lønn og arbeidstid for å beholde verdifull kompetanse i skolen.
2.) Mer kompetanse hos lærerne:
— Mastergrad: Gjøre om lærerutdanningen til en femårig mastergrad.
— Opptakskrav: Øke opptakskravene til grunnskolelærerutdanningen til karakteren 4 eller bedre i kjernefagene for å øke status og kompetanse.
— Fagkrav: Innføre fagkrav i alle fag for å undervise. På ungdomstrinnet bør læreren ha 60 studiepoeng i sine undervisningsfag. Skal sees i sammenheng med en betydelig forsterket videreutdanningssatsing.
— Videreutdanning: Rett og plikt til videreutdanning for alle lærer i skolen. Med dagens finansiering vil det ta cirka 35 år før alle lærere har fått videreutdanning. Venstre vil øke den statlige finansieringen og få fortgang i videreutdanningen.
— Sertifisering: Alle lærere må sertifiseres etter ett år i skolen og re-sertifiseres etter en viss tid (forutsatt kompetanseheving).
3.) Tiltak for å la lærere være lærere:
— Kutte i skolebyråkratiet: Nedsette en byråkratikommisjon for skolesektoren som skal bidra til en konkret reduksjon på 25 prosent av unødvendig skolebyråkrati innen stortingsperioden
— Flere yrkesgrupper: Sette av midler på statsbudsjettet for å få flere yrkesgrupper inn i skolen
— Redusere rettsliggjøringen: Invitere til samråd med berørte parter for å finne en bedre balanse i forhold til dokumentasjon og rettssikkerhet i skolen.
Etter syv år med rødgrønn regjering har vi et godt grunnlag til å vurdere satsingen på, og prioriteringen i, skolepolitikken. Ved flere anledninger har jeg hørt rødgrønne politikere skryte av at det har blitt flere lærere i grunnskolen. Og det er muligens riktig, for siden 2005 har statsbudsjettet nesten doblet seg. Så det skulle vel egentlig bare mangle at noen av disse pengene ble brukt til å utdanne lærere. Men det har også kommet flere elever i skolen siden regjeringen overtok. Så dersom vi ser på lærertettheten, så har den ikke økt på alle de årene SV har hatt kunnskapsministeren, den er nesten helt lik som i 2005.
Et av forslagene som er gjennomført de siste årene er tilbudet om leksehjelp. Tanken bak dette er sikkert god, men for det første ble det bare bevilget penger til at denne skulle utføres av ufaglærte. Hadde man ønsket å benytte lærere til denne oppgaven, så hadde kommunene fått problemer, all den tid det ikke finnes nok lærere til å utføre denne oppgaven. Vi har allerede 9000 lærere som underviser uten å ha formell kompetanse i de fagene de underviser i. Evaluering av denne ordningen viser også at den ikke fungerer etter intensjonen. Den virker ikke sosialt utjevnende, tvert imot. Det oppsiktsvekkende er at SV nå ønske å utvide leksehjelpordningen til å gjelde alle klassetrinn. Da mener Venstre at disse pengene kan brukes på en bedre måte. Pengene kan brukes på tiltak som styrker undervisningen og som vi vet at virker.
Sentrale politikere fra regjeringspartiet Ap har nylig foreslått å utvide skoledagen med tre nye uketimer i matematikk. Heller ikke her har vi nok lærere til å fylle disse timene. Skolen har i dag en særskilt utfordring i å rekruttere realfagslærere. Man kan da lure på om det viktigste ikke er kunnskap i skolen, men at det er heldagsskolen som er selve målet.
Norge trenger en regjering med en tydelig plan for hvordan norsk skole skal bli enda bedre. Norge trenger en regjering som ikke vil prioritere enda flere timer med lærere som ikke finnes, men en regjering som faktisk sikrer at Norge har mange nok, gode lærere, som har tid til elevene sine. Det er det aller, aller viktigste i skolepolitikken. Det fortjener norske elever. Og derfor er det viktig at Venstre kommer i regjering