• Les mer om Venstres landskonferanse 2012.
• Les også NTB/DN.no: Venstre vil satse mer på skole
Skei Grandes tale var i sin helhet viet skole- og kunnskapspolitikk, og presenterte Venstres lærerløft med 12 konkrete tiltak for neste stortingsperiode. – Kunnskapspolitikken handler om å la det enkelte menneske vokse, og en god skole er selve juvelen i velferdsstaten. Venstres ideologer begynte med kunnskap når de skulle bygge Venstre-staten, fremhevet Skei Grande.
Video: Video for Web
Kunnskapssatsing innebærer krav
Skei Grande trakk innledningsvis frem sine opplevelser som observatør på Demokratenes nasjonale konvent i USA tidligere i september. – Obama snakket om utdanning som inngangsport til et bedre liv og som et satsingsområde dersom han får fire nye år. Det er like relevant i Norge som i USA. Men en slik satsing setter noen krav til oss alle, eller for å bruke Obamas ord: «Lærere må inspirere, rektorer må lede, foreldre må skape kunnskapstørsten hos sine barn, men elevene – det er dere som må gjøre jobben» Derfor er læreren en bærebjelke for Venstres skolepolitikk — for å støtte opp om eleven, understreket Skei Grande.
Syv år med stillstand i skolen
Skei Grande gikk kraftig i rette med den rødgrønne skolepolitikken siden 2005, og det i en tid hvor statsbudsjettet nesten har doblet seg. — Det blir ikke kvalitet av verken gratis frukt, en halvveis leksehjelps-ordning eller flere timer med ufaglærte. Det har kommet flere lærere, men også flere elever i den norske skole — lærertettheten har ikke økt, men er faktisk nesten helt lik som i 2005. Det hjelper heller ikke at søkertallene til lærerutdanningen øker hvis ikke flere faktisk gjennomfører utdanningen, sier Skei Grande.
SV fikk passet påskrevet
Særlig SVs kunnskapspolitikk fikk passet påskrevet.
– SV prioriterer omsorg og ikke kunnskap. Det er faktisk ikke mulig å fylle på med flere timer uten å samtidig fylle på med nok lærere. Vi har sett SVs såkalte «lærersatsing», og det er bare tomme ord, sa Skei Grande.
– Det kanskje mest oppsiktsvekkende forslaget fra SV er imidlertid å utvide leksehjelpsordningen til å gjelde alle klassetrinn. Leksehjelp uten faglærte er første trinn mot heldags oppbevaring av barn. For å nå de svakeste i skolen trenger vi målrettede tiltak, ikke lovfestede, universelle ordninger som smører hjelpen tynt ut over alle. SV vil med sitt forslag gjøre en dårlig ordning enda dårligere — med lærere som ikke finnes, sa Skei Grande.
Ap prioriterer heldagsskolen
Skei Grande viste også til et utspill fra Arbeiderpartiet om å innføre tre nye uketimer i matematikk.
– Vi har overhodet ikke lærere nok til å fylle timene som Ap har tatt til orde for å innføre. Det må da være mye, mye viktigere er viktigere med gode mattelærere enn flere ufaglærte mattetimer, undret Skei Grande, som viste til SSBs anslag om en underdekning på ca. 11000 lærerårsverk i 2020, samt den store utfordringen vi har med å rekruttere realfagslærere.
– Ap synes kanskje ikke det er så viktig med nok lærere, det viktigste er å fylle dagen. Det viktigste er heldagsskolen, selv om Giske helst ikke vil si akkurat det ordet. Men: If it looks like a duck, swims like a duck, and quacks like a duck, then it probably is a duck, harselerte Skei Grande.
Behov for regjeringsskifte
– Norge trenger en regjering med en tydelig plan for hvordan norsk skole skal bli enda bedre. En regjering som ikke vil prioritere enda flere timer med lærere som ikke finnes, men en regjering som faktisk sikrer at Norge har mange nok, gode lærere — som har tid til elevene sine. Det er det aller, aller viktigste i skolepolitikken. Det fortjener norske elever. Og derfor er det viktig at Venstre kommer i regjering, understreket Skei Grande.
Venstres lærerløft 2013-2017
– Jeg har tre konkrete lovnader til dere alle: Et Venstre i regjering vil sikre mange nok lærere, enda bedre lærere, og lærere som faktisk får lov til å være lærere, sa Skei Grande, og viste til hva hun la i dette:
1) Tiltak for å sikre mange nok lærere:
•Rekrutteringsplaner: Forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner med tydelige måltall for hvor mange nye lærere vi skal ha inn i skolen hvert år, basert på forventede anslag om lærermangel.
•Kompetanseløft for ufaglærte: Særskilt kompetanseløft for de 9000 ufaglærte som er i skolen, slik at disse får fullgod undervisningskompetanse.
•Rekrutteringsstipend: Stipender for fagpersoner med mastergrad som ønsker å ta ped. og jobbe i skolen.
•Seniortiltak: Vurdere incentiver knyttet til lønn og arbeidstid for å beholde verdifull kompetanse i skolen.
2) Mer kompetanse hos lærerne:
•Mastergrad: Gjøre om lærerutdanningen til en femårig mastergrad.
•Opptakskrav: Øke opptakskravene til grunnskolelærerutdanningen til karakteren 4 eller bedre i kjernefagene for å øke status og kompetanse.
•Fagkrav: Innføre fagkrav i alle fag for å undervise. På ungdomstrinnet bør læreren ha 60 studiepoeng i sine undervisningsfag. Skal sees i sammenheng med en betydelig forsterket videreutdanningssatsing.
•Videreutdanning: Rett og plikt til videreutdanning for alle lærer i skolen. Med dagens finansiering vil det ta ca. 35 år før alle lærere har fått videreutdanning. Venstre vil øke den statlige finansieringen og få fortgang i videreutdanningen.
•Sertifisering. Alle lærere må sertifiseres etter ett år i skolen og re-sertifiseres etter en viss tid (forutsatt kompetanseheving).
3) Tiltak for å la lærere være lærere
•Kutte i skolebyråkratiet: Nedsette en byråkratikommisjon for skolesektoren som skal bidra til en konkret reduksjon på 25 % av unødvendig skolebyråkrati innen stortingsperioden
•Flere yrkesgrupper: Sette av midler på statsbudsjettet for å få flere yrkesgrupper inn i skolen
•Redusere rettsliggjøringen: Invitere til samråd med berørte parter for å finne en bedre balanse i forhold til dokumentasjon og rettssikkerhet i skolen.
Flere med doktorgrad i skolen
– Det avlegges stadig flere doktorgrader i Norge, og jeg har lenge tenkt på hvor bra det ville vært for kvaliteten i norsk skole om flere med doktorgrad kunne tenke seg å være lærer. I dag har vi få incentiver for det. I en kronikk jeg leste i BT fremgikk det at bare var 10 lærere med doktorgrad av 2700 lærere i hele Hordaland. Situasjonen er neppe bedre i andre fylker, sa Skei Grande.
– Venstre vil ha flere med doktorgrad inn i skolen. Vi vil gi et ekstra lønnsløft, slik de gjør i Sverige nå, et skikkelig lønnsløft som sier: Vi vil ha flere doktorgrader inn på lærerrommene, sa Skei Grande, som understreket at dette var en del av Venstres plan for å etablere flere karriereveier for å øke attraktiviteten til skolen som arbeidsplass.
Dugnad mot frafall og mer forsøksvirksomhet
Skei Grande viste også til den enorme samfunnsutfordringen frafall i skolen representerer, og benyttet anledningen til å invitere til en bred dugnad i kampen mot frafall.
— Vi må legge partipolitisk splid til side og sammen komme frem til gode tiltak. En dugnad mot frafall er en av de viktigste sakene for en kunnskapsminister — her bør alle gode krefter spille på lag, sa Skei Grande.
Skei Grande varslet også en liberalisering av forsøksvirksomheten i skolen dersom Venstre kommer i regjering.
– Venstre vil ha mest mulig frie skoler, som får utvikle gode, lokale løsninger innenfor et tydelig nasjonalt rammeverk. Og så vil vi ha langt flere forsøk i norsk skole enn hva den rødgrønne regjeringen åpner opp for. Det er gjennom å tenke nytt at vi utvikler oss som mennesker. Sånn er det også for skolen, sa Skei Grande, som understreket at det var viktig at forsøkene ble evaluert skikkelig og faglig.
Hvileskjæret definerer rødgrønn forskningspolitikk
Skei Grande kom også inn på regjeringens forslag til statsbudsjett og konsekvensene dette har for forskning og høyere utdanning.
– I sum har de rødgrønnes innsats for forskningen vært preget av en ting: hvileskjæret. Det er hvileskjæret som mest av alt definerer de rødgrønnes politikk for forskning og høyere utdanning, sa Skei Grande.
– Regjeringspartiene har i det siste skrytt av hvor mye bevilgningene til forskning har økt siden de tok over høsten 2005. Og det er jo slett ingen sak — all den tid at statsbudsjettet som helhet i 2005 var på ca 655 mrd. kroner. I 2013 passerte statsbudsjettet 1065 mrd. kroner. Så at det bevilges mer penger til forskningen i 2012 enn i 2005 skulle da helst bare mangle, påpekte Skei Grande.
Mer synlig og offensiv forskningspolitikk
– Jeg etterlyser en mye mer synlig statsminister som både tar ansvar for forskningen og som er villig til å legge penger på bordet for å investere i fremtiden. Venstre vil ha et overordnet forsknings- og innovasjonspolitisk råd på nivået over departementene, for å synliggjøre den strategiske viktigheten forskning faktisk har, sa Skei Grande, som viste til at dette var også er foreslått i forbindelse med den ferske evalueringen av Norges forskningsråd.
– Regjeringen ville også ha godt av å se til andre land. I Sverige har den borgerlige regjeringen nettopp lagt frem en ytterligere økning av forskningssatsingen med en konkret opptrappingsplan på 4 mrd. SEK frem til 2016 — med den begrunnelse at man vil styrke svensk konkurransekraft og opprettholde Sverige som kunnskapsnasjon. Venstre mener det må være mulig å få samme grad av forpliktelse også i Norge — og at regjeringen må legge frem flerårige satsinger også på forskningsområdet, sa Skei Grande.
Sitater baseres på manus – sjekkes mot fremførelse. Se hele talen her.