Venstre har programfestet å åpne lukkede bekker i Bærum. Når vi ser på det kartet Naturvernforbundet har utarbeidet over lukkede bekker i Bærum må vi imidlertid innrømme at en ambisjon om å få gjenåpnet dem alle i løpet av en periode eller to er urealistisk. Våre forfedre har vært svært aktive i sin iver etter å få lukket bygdas mange bekker. Kanskje ikke så rart når vi tenker på at bekkene har hatt en viktig rolle som transportårer for kloakk.
Skal vi få åpnet bekkene i Bærum må vi i planutvalget selvsagt arbeide målbevisst med gjenåpning i forbindelse med vår behandling av alle plan- og byggesaker.
En mer proaktiv åpning av bekkene våre må imidlertid skje etter en hard og grundig prioritering. Her trenger vi hjelp fra våre venner i Naturvernforbundet og andre som har kompetanse om vassdragenes verdi og betydning for natur og kultur i Bærum. Vi må prioritere etter to viktige akser: En akse som sier noe om hvor viktig det er å få gjenåpnet et vassdrag og en akse som sier noe om hvor enkelt eller vanskelig det er å få gjenåpnet det.
Som generalsekretæren i Naturvernforbundet påpekte i møtet så har Bærum Norges kanskje aller rikeste biologiske mangfold. Dette mangfoldet skyldes vår del av Oslofeltets unike geologi, fet fin jord med høy basemetningsgrad, et gunstig fjordnært innlandsklima og en plassering det stedet i Europa der flest forskjellige naturtyper møtes.
Vassdragene våre har en viktig rolle både i bevaringen av mangfoldet og i den biologiske dynamikken. De er viktige biologiske ferdselsårer mellom sjøen, de bebygde områdene, jordbruksarealene og marka. De er også de viktigste transportårer for næringsstoffer og mineraler, og dessverre også forurensning. Derfor trenger de en aktiv forvaltning.
Når vi skal begynne å prioritere, vil de forskjellige bekkenes biologiske verdi måtte tillegges meget stor vekt. Et annet viktig kriterium må være kulturell verdi. Mange bekker har en estetisk, historisk og identitetsskapende verdi. Spesielt har selvsagt elvene våre, men også en del av de større bekkene, bidratt med en betydelig arbeidsinnsats som drivere for møller, sagbruk og andre maskinerier. De har vært transportårer for tømmer, de har hatt avgjørende betydning som kilder for vanning av jordbruksarealer og drikke for folk og dyr. Viktige ferdselsårer og hyggelige stier har hatt sin naturlige
trasé langs vassdragene. De har vært fundamenter i befolkningen av bygda.
Vi vil også få en diskusjon om hvordan bekkefar og elveleier skal restaureres. Det må vi tåle. Vi må ikke la den beste løsningen bli den godes fiende. Nesten alle vassdrag i Bærum har opp igjennom årene blitt sterkt modifisert. Reguleringer for å forhindre flom og hindre nye løp, for å lette transport og kraftutnyttelse, for å bidra til både irrigasjon og drenering osv. har gjort mange vassdrag ugjenkjennelige fra det opprinnelige. Vann forandrer terreng. Vassdrag graver ut i yttersving og legger igjen masser i innersving. I et utbygget område med mye infrastruktur må vi nok tåle en viss «styring». Mange steder vil vi ikke kunne gjenopprette naturlige elvebredder og bekkekanter. Vi må imidlertid ikke unnlate å åpne bekker og få lys ned i vannstrengen. Vi må gjøre det beste ut av det. Nå gleder vi oss til å ta fatt på oppgavene.
Gruppeleder Bærum Venstre
Ole Andreas Lilloe-Olsen